Dette bildet er tatt i Mogadishu, av kvinner som protesterer mot Emmanuel Macron fordi han har våget å forsvare at ytringsfriheten gjelder også i forhold til islam. Bildets budskap er at denne kulturen også finnes i rikt monn i nettopp Frankrike. Frankrike er derfor ikke lenger Frankrike, og somaliere i Frankrike kan gjøre som deres trosfeller i Somalia: kreve en slutt på at Frankrike er Frankrike. Foto: Farah Abdi Warsameh/AP/Scanpix

En video fra Brussel som sirkulerer på nettet, viser hvordan en innvandrer-«stamme» jager politibiler fra deres område. Videoen er bare én av mange: Den gjenspeiler samme trend over hele Europa, hvor grupper og gjenger utfordrer statens voldsmonopol – samt alt annet som krysser grensen til «deres område»: brannvesen, ambulanser, vanlige borgere eller hverandre. Alt og alle får juling. Dette er nemlig endestasjonen for prosjekt flerkultur og fiksjonen om «integrering»: primitive stammesamfunn – akkurat som i landene mange innvandrere kommer fra. Nissen ble med på lasset.

Integrering og flerkultur er «dødt & maktesløst»

Man må forstå hva globalistene lovet når prosjekt «flerkultur» ble rullet i gang på 70-tallet, drevet frem av Arbeiderpartiet: Siden alle kulturer er like mye verd, og alle mennesker vil det samme, er innvandring en velsignelse og ikke et problem. Liksom. Uansett hvor mange som kommer, og uansett hvor de kommer fra. Etter hvert som islam og innvandrerne selv knuste denne Disneyland-utopien, gikk innvandringen fra å være «arbeidsinnvandring» til «naturlig migrasjon», til «asylsøkere» til «flyktninger», og nå i stadig større grad «familiegjenforeninger». Begrunnelsen endret seg i takt med de økende problemene.

50 år med flerkulturell prøving og feiling har imidlertid ikke beriket Europa. Det har bare skapt større og større diasporaer, akkurat som advart, og uansett hvor mye globalistene babler om «samhold», så bærer det stadig mer preg av islamsk kolonisering av europeiske land, byer og bydeler. Og dette skulle ikke overrasket noen, ettersom den største innvandrernasjonen i verden, USA (som satset på assimilering og multietnisitet i stedet for integrering og multikultur) alltid har hatt Little China, Little Italy, og svarte, hvite og latino ghettoer. Urinnvånerne, på sin side, lever nå i reservat fordi de var uforsiktige med innvandringspolitikken. Det er noe å lære av dét også.

Ingen kan garantere for prosessen «integrering»

Etter 50 år med «integrering», er det fortsatt ingen som kan forklare eller definere klart hva integrering er, hvordan man oppnår det og hvordan man sikrer at det fungerer – trass i endeløst med penger, utredninger og forsøk.

Integrering er i praksis et salgs-trylleord – på lik linje med abrakadabra eller simsalabim: Man bare sier det høyt, og så løser problemene seg gjennom ren magi. Og det «flerkulturelle samfunnet» man ville konstruere som erstatning for Europas fungerende og nogenlunde monokulturelle og homogene samfunn, er og forblir et like stort fantasifoster som «det kommunistiske samfunn» de røde har jaget etter i 100 år – med 100 millioner ofre i 100 land som resultat. Er det ikke nok da? Er det ikke på tide å si stopp når noe beviselig og observerbart ikke virker?

Nå kan man ikke forevente at de blodrøde vil lære noe av sin egen historie, eller haugen med lik de står på. Men vi fornuftige mennesker har øyne i hodet. Vi er innenfor pedagogisk rekkevidde, og nå har vi fått nok av resirkulerte løfter fra globalistenes politiske støvloft:

Flerkultur og integrering fungerer ikke!

Det er ingen vits i å fortsette med dette. Observerbare resultater fra hele Europa er fullstendig entydige: Masseinnvandringen som skulle berike oss og gjøre våre gode, trygge, stabile, rause, åpne, mangfoldige og antirasistiske samfunn enda bedre, endte med fattigdom, boligmangel, utrygghet, ustabilitet, griskhet, splittelse og mer rasisme – i alt sitt enfold.

Vi skulle lære å kjenne islam og fremmede kulturer, selv om det er halve poenget med turisme: Når du får nok islam og fremmedkultur, kan du reise hjem til ditt eget land og slippe unna. Problemet er at jo mer europeere ser av islam og fremmedkultur, desto mer skrekkslagne og drittlei blir de. Islam avslører islam, men nå er det ikke lenger noe fristed å reise hjem til. Islam trenger seg på og er overalt nå. Innføring av et antidemokratisk samfunnssystem basert på macho-overtro og underkastelse gikk uhyggelig fort på frihetens kontinent.

Alle andre folk i verden kan altså reise hjem til sin egen kultursfære og slippe å være turist, men ikke europeere: Vi er gjort til turister og fremmede i eget land. Nå løper både politiet og blondiner for livet. Og hvorfor? For å oppå hva da? Hva har man oppnådd med «prosjekt flerkultur» og innføring av islam, klankultur og andres konflikter på vårt område? Hva er målet med i innføre enda mer? What‘s in it for us? Hvor lenge skal vi holde på med dette? Hva skal sluttresultatet bli? Spør Hadia Tajik eller Abid Raja om det, og se dem hoppe ned i skyttergraven.

Ekte nordmenn, som vil ha mer av gamlelandet hit. 

Å påpeke dette åpenbare «krenker» dessverre en del velintegrerte muslimer i Europa, som insisterer på at de er like vestlige og norske som alle andre, og fortviler over at de blir ansett som «utlendinger» uansett hva de gjør. Nesten ukentlig får de spalteplass i MSM mens de gomler Kvikk Lunsj i marka og sutrer over å bli ansett som «annerledes» –  selv om det de opplever, er nøyaktig det samme som enhver østlending opplever ved flytting til Bergen: Du er ikke bergenser før etter fire generasjoner. Tidligst. Om noensinne. Suck it up, and welcome to Norway.

Det finnes imidlertid en nyttig lakmustest for hvor «integrert» muslimer og innvandrere faktisk er gjennom spørsmålet: «Når er det nok islam i Norge? Når er det nok av dine landsmenn i Europa?» Selv for de «norskeste» er det nemlig alltid rom for flere og mer. Og det til tross for at besteforeldrene flyttet fra både islam og landsmenn for å bo her i vantro-land.

Dessverre sørger «flerkultur» for at barn av innvandrere blir tatt som gissel for foreldrenes fremmedkultur. Og det er det ingen mening i: Barn født i Norge, som skal bo i Norge, skylder ikke foreldrenes kultur noen ting. Barn er fri. Men ikke i islam. Kanskje dét er grunnen til at de eneste muslimene jeg har hørt si at det kan blir for mye islam og for mange muslimer her i Euorpa, er Ex-Muslims of Norway. Resten vil heller snakke om «strukturell rasisme».

Globalistene har ingen svar – annet enn å spre hatefulle rasistbeskyldninger.

Målet med masseinnvandringen, multikultur og islamisering er kort og godt mer masseinnvandring, multikultur og islamisering. Alltid litt mer! I motsetning til klimagasser finnes det ingen grenser, tippepunkt eller fare med innvandring og islam. Det kan aldri bli for mye. Prosjektet skal bare fortsette i all evighet, under forsikringer om at flerkultur og islam aldri kan ta over fullstendig. Men datagrunnlaget og matematikken sier det motsatte, og matte er ikke noe relativt.

Derfor er det på tide å spenne bein for globalistene og samfunnseksperimentet deres, erklære flerkultur og integrering for hva det er: en trussel mot Europa og Vesten. Og erklære islam for hva det egentlig er: et alternativt samfunnssystem, komplett med tro, lovverk, politikk og kultur.

To samfunnssystemer kan ikke eksistere i samme land uten splittelse og borgerkrig. Et land kan ikke være både kommunistisk og kapitalistisk på en gang. En nasjon kan ikke overleve hvis én halvpart vil ha stammekultur og den andre demokrati. Man kan ikke sveise sammen en befolkning som ønsker både islams mørke og opplysningstidens lys. Det er en leksjon vi må lære av Balkan. Derfor er integrering og flerkultur dødt og maktesløst. Ferdig. Forkastet. Let‘s move on.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Kjøp Asle Tojes bok her!