Den tyske innenlandske sikkerhetstjenesten Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV) vil tidlig i neste uke beslutte at tilhørighet til partiet Alternative für Deutschland (AfD) skal anses som suspekt, opplyser anonyme sikkerhetskilder til Frankfurter Allgemeine.
Beslutningen, som forventes fattet av BfV-sjef Thomas Haldenwang, åpner for at alle medlemmer av AfD kan overvåkes og at sikkerhetstjenestens agenter kan settes til å infiltrere partiet.
BfV besluttet i januar 2019 å overvåke enkelte deler av AfD og analysere AfD-materiale fra åpne kilder. Partiet har erkjent at det finnes problemer i egne rekker, og har tatt grep for å rydde opp, blant annet ved å oppløse ungdomsorganisasjonen Junge Alternative, hvor det fantes forbindelser til nynazister.
Mye taler for at ekstremisters innflytelse har økt i mellomtiden, skriver Frankfurter Allgemeine. BfV anslår at en fløy i partiet under innflytelse av blant andre Björn Höcke består av rundt 7000 medlemmer.
AfD, som ble Tysklands tredje største parti med 12,6 prosent av stemmene ved valget til Forbundsdagen i 2017, slutter offisielt opp om Tysklands grunnlov og har et program uten ekstremistisk innhold.
Ikke desto mindre har politikere fra andre partier systematisk nektet å ha noe med AfD å gjøre. Flere politikere hilser heller ikke på AfD-representanter. Tendenser til tilnærminger til AfD i CDU er blitt slått hardt ned på i partiapparatet.
Da delstatsforsamlingen i Thüringen i februar 2020 stemte over hvem som skulle bli ministerpresident, altså statsminister i delstaten, fikk FDP-politikeren Thomas Kemmerich flertall med stemmer fra FDP, CDU og AfD. Dette utløste skandale, og Angela Merkel brukte sin politiske vekt for å unngå at Kemmerich be utnevnt med felles støtte fra CDU og AfD.
AfD anser sikkerhetstjenestens overvåkningsplaner for urettmessige, og vil gå rettens vei for å motarbeide dem, skriver Frankfurter Allgemeine.
Tidligere sikkerhetssjef Georg Maaßen uttalte i 2016 at AfD ikke er høyreekstremt, og at det ikke var grunn til å overvåke partiet. I 2018 ble han tvunget til å gå av etter å ha trukket mediers og institusjoners troverdighet i tvil ved å hevde at det ikke fantes beviser for høyreekstrem jakt på personer med utenlandsk utseende i Chemnitz, etter at en syrisk og en irakisk borger ble mistenkt for mord på en tysk borger.
- Les også: