Det å være en klassisk liberal-konservativ person i dagens verden, er litt som å være omgitt av gale, glefsende hunder på alle kanter.
Med liberal-konservativ menes her en som står fast ved egne verdier, men ikke vil utrydde andres. Denne anskuelsen er i dag utryddelsestruet.
I USA er det nå en mobb bestående av mer enn 250 personer fra bokverdenen som forlanger at ingen utgir bøker av Trump eller noen fra administrasjonen hans.
NTB-DPA skriver:
– Vi elsker alle utgivelse av bøker, men vi må være ærlige: Landet vårt er der det er på grunn av forleggernes jakt på penger og berømmelsen til noen temmelig tvilsomme folk, noe som har gitt disse folkene både respekt og penger, skriver de.
De mener at «ingen som satte barn i bur, hånet vitenskapen slik at millioner av mennesker er blitt smittet av et dødelig virus eller var med på å oppmuntre til kuppforsøket i forrige uke, bør få profittere på en god bokavtale».
I brevet viser de til den såkalte Son of Sam-loven, som skal forhindre at dømte forbrytere profitterer på bokavtaler.
Blant underskriverne av brevet, som har «Ingen bokavtale til forrædere» som overskrift, er tidligere direktør for DC Comics, Paul Levitz, journalisten Sarah Weinman og forfatterne Celeste Ng og Barry Lyga.
Den som måtte ha trodd at Den katolske kirkens tidligere liste over forbudte bøker, kommunismens sensur eller nazistenes bokbål skulle ha vaksinert menneskeheten mot en nidkjær renselsesiver som denne, må tro om igjen.
Fra tid til annen dukker det nemlig opp totalitære bevegelser som er så sikre på at de at har rett at de finner det maktpåliggende å stoppe munnen, pennen, friheten eller livet hos personer som ikke bøyer seg for deres retthaverske harme.
Det alle disse bevegelsene har felles, er at de ikke forstår at sivilisasjonen bygger på ideenes frie utveksling, at oppfatningen av hva som er gode og dårlige ideer, forandrer seg, samt at gode ideer også kan komme fra personer man ikke liker.
De vil kort sagt sette en stopper for den frie samtalen som aldri må ta slutt hvis vi skal ha en sivilisasjon. Fri meningsutveksling er ikke simpelthen en forutsetning for eller en konsekvens av sivilisasjonen, den er sivilisasjonen. De som motarbeider meningsutvekslingen, er fiender av sivilisasjonen.
Man bør merke seg at ingen hadde betenkeligheter med utgivelsen av Osama bin Ladens taler, som forresten er utgitt også på norsk av LSP Forlag i Brynjar Lias oversettelse. De ble ikke utgitt fordi disse ønsket å verve tilhengere av Osama bin Laden, men fordi det er rett at verden kjenner tankene til forbrytere også.
Et velutstyrt bibliotek inneholder også både Koranen, Det kommunistiske manifest og Mein Kampf, alle sammen bøker som det er viktig å ha kjennskap til for å forstå hvorfor det er så mye som er gått galt her i verden.
Men foraktede bøker bevares ikke kun av en slags horror-fetisj. Noen ganger kan ideer som tidligere stod lavt i kurs, komme til heder og verdighet fordi tiden er blitt moden for dem, eller fordi menneskeheten ser annerledes på saker og ting enn på tidspunktet for utgivelse.
Når det gjelder Trump, er det om lag halvparten av de stemmeberettigede i USA som har stemt på ham, og det ville gjøre sensur av ham ensbetydende med å frata store deler av befolkningen en stemme som de er interessert i å høre – om man antar, uten å gå god for, at noe slikt ville være mulig.
Dermed ville det å gi etter for den litterære, eller kanskje snarere antilitterære, mobbens krav, også være et maktovergrep mot store deler av befolkningen. Men slike utsikter ser snarere ut til å avstedkomme ereksjoner enn betenkeligheter.
Man skulle kanskje tro at argumentasjonen i klassikere som John Stuart Mills «Om frihet» ville være nok til å gjendrive mobben, men i de gale hundenes verden er det formodentlig en bok som enten er ulest eller står på listen til neste bokbrenning.
Dessverre er det snart ingen andre steder enn i de vestlige litterære klassikerne man gjenfinner ideene som har gjort de vestlige landene til de beste samfunnene verden har sett. Problemet er at den manglende kjennskapen til disse ideene gjør at de aller fleste som bor i Vesten, ikke forstår forutsetningene for sivilisasjonen de selv nyter fruktene av. Når mange av røttene kuttes over, må man heller ikke bli overrasket hvis fruktene skulle begynne å utebli.