Fra Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Foto: Carina Johansen / NTB.

Norges handelsbalanse med utlandet endte på 10,4 milliarder kroner i 2020, hvilket er det laveste siden slutten av 1980-tallet, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Handelsbalansen i 2019 var til sammenligning på 148,3 milliarder kroner.

Når handelsoverskuddet ble nesten null, skyldtes det langt på vei lavere olje- og gasspriser, men tilbakegangen i eksporten gjelder både fastland og offshore:

Utenrikshandelsstatistikken for året 2020 viser en tilbakegang i vareeksporten. Eksportverdien gikk ned 15,5 prosent fra 2019, og det er først og fremst fallet i olje- og gassprisene som trekker ned verdien. Fastlandseksporten var 6,5 prosent lavere enn i 2019. Det er flere næringer som påvirkes av koronapandemien, lav oljepris, smitteverntiltak og usikkerhet.

Nedgangen i oljeinntektene kommer til tross for økt produksjon:

Det ble eksportert 546 millioner fat råolje i 2020. Dette er en økning på 22,2 prosent sammenlignet med 2019. Volumet er det høyeste siden 2010 og skyldes i stor grad eksport fra Johan Sverdrup-feltet, som startet produksjonen på slutten av 2019.

Også leverandørindustrien er utsatt som følge av prisfallet:

SSBs konjunkturbarometer målte en nedgang i ordretilgangen for investeringsvarer på eksportmarkedet, det er særlig leverandører til olje- og gassektoren som opplever et fall. Dette rammer spesielt næringene maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer.

Eksporten av fisk gikk noe ned sammenlignet med toppåret 2019, men ble fremdeles den nest høyeste noensinne:

I 2020 ble Kina for første gang det største importlandet:

Kina har lenge vært et sentralt opprinnelsesland for norsk vareimport, men 2020 er første gangen Kina er det største importlandet. Varer til en verdi av 92,0 milliarder kroner kom fra Kina, nesten 20 prosent mer enn i 2019. Tyskland var, i år som i fjor, med 87,5 milliarder, vårt nest viktigste importland.

Kjøp Asle Tojes siste bok her!