IMF vil gjøre din kredittverdighet avhengig av din søkehistorie på internett

Ida Auken ønsker velkommen til en fremtid uten privatliv og personlige eiendeler. Foto: Twitter

Tre forskere tilknyttet Det internasjonale pengefondet (IMF) argumenterer for at kredittverdighet skal knyttes opp til hva man liker å lese om på internett.

Saken er fra desember, men det skjer så mye i disse dager at det ikke er mulig å få med seg alt. Realitycircuit skriver:

In a blog post courtesy of the International Monetary Fund, IMF researchers Arnoud Boot, Peter Hoffmann, Luc Laeven, and Lev Ratnovski called for internet search history to be tied to credit score.

Presenting their findings from a paper they wrote, the researchers argue that by using non-financial data, specifically “the history of online searches and purchases,” we can solve the problem of “certain kinds of people not having enough hard data (income, employment time, assets and debts) available.”

Artikkelen de henviser til ble publisert 17. desember på IMFs bloggside. Forfatterne hevder at dette er en nødvendig innovasjon for å kunne konkurrere med kryptovaluta. De nevner blant annet Facebook, men mener IMF står sterkere:

While Facebook is a monopoly that has engaged in political censorship, their power pales in comparison to that of the IMF . The International Monetary Fund is a veritable superpower with ties to the World Bank, and they oversee the entire global economy.

IMF låner ikke ut penger til privatpersoner, men har banker og nasjoner som kunder. Men IMF har uansett stor makt, og man må regne med at finansinstitusjoner følger med på hva IMF skriver om. Dette kan forsterke en allerede eksisterende trend, hvor private banker som JPMorgan og Chase Bank allerede anklages for å blokkere sine tjenester for konservative krefter. Her i Norge forsøkte Vipps å blokkere overføringer til nettstedet Resett. Det er uten tvil nokså dramatisk hvis dine politiske holdninger avgjør om du har rett til et lån, eller endog en bankkonto.

Nesten alle pengene i verden er digitale. I en krise vil ikke bankene kunne gi oss våre oppsparte midler i hard valuta. Faktisk er dekningsgraden kun 0,1 prosent, eller 500 kroner per innbygger.

IMF, og enkelte av forfatterne av artikkelen, har tilknytning til World Economic Forum (WEF) og deres store prosjekt The Great Reset. Disse kreftene ser for seg en fremtid hvor vi har ingen eiendeler, men er lykkelige likevel, ifølge tidligere miljøminister i Danmark, Ida Auken:

Welcome to the year 2030. Welcome to my city – or should I say, «our city». I don’t own anything. I don’t own a car. I don’t own a house. I don’t own any appliances or any clothes.

Vi har ikke lenger et hjem for oss selv:

In our city we don’t pay any rent, because someone else is using our free space whenever we do not need it. My living room is used for business meetings when I am not there.

Det er ingen som kjøper noe, vi bare leaser. Og IMF vil nok ikke ha problemer med å få kontroll på vår søkehistorie, så da gjelder det å være klimavennlig, antirasist og positiv til samfunnsutviklingen. Da blir vi lykkelige, i en Brave New World, en klassisk dystopi av Aldous Huxley som beskriver et samfunn hvor privatlivet er avskaffet, kjærlighet er forbudt, og løssluppen sex er en plikt. Barn fødes ikke lenger naturlig, de skapes i laboratoriet.

Og alle er lykkelige.

Glem ikke kveldens Dagsorden, som du kan se på YouTube-kanalen vår, Document TV. Der blir det mer om det digitale fengselet mange vil ha.

Les også: Big Tech er USA-valgets store vinnere