Ayatollah Jack Dorsey, CEO for Twitter, deler den samme vilkårlighet som sine åndsfrender i Teheran. Fatwaer, bannbuller og formaninger utgår fra Big Techs hånd, og hvis man vil benytte seg av Big Techs frihet, må man pent kysse deres hånd. Foto: Greg Nesh / AP / NTB

Den som tror at Big Tech nøyer seg med å stelle sin egen hage, må tro om igjen. Twitter har sitt eget «utenriksdepartement», og føler seg bemyndiget til å irettesette Uganda for ikke å respektere ytringsfriheten på nett. Korreksen sier noe om Twitters ambisjoner både hjemme og ute.

Hjemme kan Twitter stenge ned og utelukke USAs president. Ute kan de gi Ugandas maktfulle president Museveni ett rapp over fingrene.

De som tror at Twitter lider av noe som gjør at de oppfører seg selvmotsigende, at de trenger å få hvisket noen sannhetsord i øret, har ikke helt fattet hva det handler: Big Techs grenseløse ambisjoner. De mener at de har rett til å bestemme. De straffer på hjemmebane, og de formaner ute.

Snart vil de kunne stenge ned alle som ikke oppfører seg som de vil. At de bruker ytringsfrihet som argument ute, er ikke så forskjellig fra det de gjør hjemme som man skulle tro. For det er deres ytringsfrihet. Det er deres eiendom, så hvorfor skulle de ikke utdele straff og påtale slik de anser for riktig?

Publikum vil venne seg til å innstille seg på deres regler. Big Tech er overkikadorer, og Twitter vet hva som er best også for afrikanere.

Hvis noen synes det minner om gammeldags imperialisme og vi-vet-best-holdning, så er det helt feil.

Hva sier ugandanesere? Tror Twitter at de ikke følger med på nyhetene i USA?

Skal Big Tech også rense Afrika for trumpisme?