Vanligvis lar bedrifter og organisasjoner pilene peke oppover når de presenterer sine mer eller mindre grandiose planer. Det gjorde ikke regjeringen da de fredag presenterte sin atombombe mot landets økonomi. Der peker alle piler nedover, som for Norges økonomi. Skjermdump: Regjeringen.no

Fredag la statsminister Erna Solberg frem sin lenge varslede «Klimaplan 2030», som uansett kostnad skal kutte Norges allerede svært små og harmløse utslipp av plantenæringen CO2 innen 2030, for å redde været i Halden i år 2100. Planen er et teknologisk eksperiment, et samfunnseksperiment og økonomisk eksperiment, uten vitenskapelig forankring, ingen suksesser å vise til, men med en drøss ubegrunnede løfter om suksess. Og verst av alt: Ingen andre hensyn teller.

En klimahysterisk statsminister med tvangstanker

En statsminister plikter å gjøre det beste for sitt land og dets befolkning, og det innebærer alltid å veie fordeler mot ulemper, kostnader mot nytteverdi, og folkets interesser mot andre lands interesser. Dette er helt uinteressant for Erna Solberg. Hos henne finner man ingen andre hensyn enn å oppfylle den vanvittige Parisavtalen som ett av få land i verden. Alt handler om klima, og alle andre hensyn må vike. Det finnes faktisk en diagnose for den slags adferd:

Undertegnede har pilotutdannelse, og et av de farligste fenomenene man kan oppleve som pilot, er noe som kalles «target fixation»: Man blir så opptatt av å løse ett bestemt problem at man fullstendig overser andre og viktigere faktorer. Det har ledet til svært mange havari, og med bakgrunn i det ser det ut til at statsministeren har pådratt seg en slags tvangslidelse. Når man lider av Obsessive Compulsive Disorder (OCD), som kjennetegnes av tilbakevendende tvangstanker og/eller tvangshandlinger, bør man gå i terapi, ikke styre et land.

Klimaplan 2030: Et gigantisk, kostbart og farlig samfunnseksperiment 

Et av de aller viktigste elementene i statsledelse er å lytte til innsigelser, tenke selvkritisk, nøysomt, forsiktig og IKKE eksperimentere med samfunnet – slik jeg påpekte i 2016 gjennom kronikken «Stillingsbeskrivelse for Statsministeren» på HRS.

Konrad Adenauer brukte «Keine Experimente» som motto da han styrte Tyskland til å få en av verdens sterkeste økonomier. Angela Merkel styrer etter mottoet «Nur Experimente», og Erna kan ikke bli venninne tett nok med DDR-damen som har styrt Tyskland fra krise til krise til krise gjennom hele sin tid ved makten.

Det er ikke småtterier stakkars Norge skal igjennom de neste ti årene: Nesten alle sider av samfunnet vårt blir berørt av Klimaplan 2030: Her er noen av de viktigste tiltakene i planen:

CO2-avgift

• Trappes opp gradvis fra rundt 59 kroner i dag til 2000 kroner pr. tonn mot 2030.
At partiet Høyre bruker skatter og avgifter som rammer lønnsomheten i næringslivet, viser at Høyre tilhører venstresiden.

Transport

• Krav om nullutslipp i offentlige kjøp av personbiler og lette varebiler fra 2022. Fra 2025 gjelder tilsvarende for bybusser.
Dette øker de offentlige utgiftene og gir dårligere mobilitet for å utføre arbeidet. «Klimaeffekten» er ikke dokumentert.

• Krav om lav- og nullutslipp for nye ferjeanbud fra 2023 der det ligger til rette for det, og noe senere for alle nye hurtigbåtanbud.
Dette er eksperimentell teknologi som vesentlig øker kostnader og utgifter, samtidig som det skaper nye sikkerhetsproblemer. «Klimaeffekten» er ikke dokumentert.

• Trinnvis innføring av krav til lav- eller nullutslipp for servicefartøy i havbruksnæringen fra 2024.
«Klimaeffekten» er ikke dokumentert.

• Erstatte fossilt drivstoff med mer bærekraftig biodrivstoff. Omsetningskravet for biodrivstoff vil øke fram mot 2030. Det tas også sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i anleggsdiesel og skipsfart fra 2022.
Både produksjon og bruk av biodrivstoff er forbundet med en rekke problemer og har i stor grad mislykkes i andre land. Samtidig er «klimaeffekten» ikke dokumentert.

• Vurdere muligheten for nullutslippssoner i enkelte byer.
Dette er i praksis å forby samfunnets lavlønnede å kunne bevege seg fritt. Dette er samfunnsfiendtlig politikk og øker forskjellene.

Landbruk

• I klimaavtalen med jordbruket har partene forpliktet seg til å redusere utslippene med 5 millioner tonn fram til 2030.
Fem millioner tonn høres mye ut, men det er ingenting. Hva er kostnadene? Og hvem betaler?

Andre ikke-kvotepliktige utslipp

• Gradvis utfasing av fossilt brensel til energiformål i industrien utenfor kvotesystemet.
Dette er et vanvittig tiltak som innebærer at det billigste energialternativet ikke lenger blir tilgjengelig, øker kostnadene og ødelegger dermed arbeidsplasser.

• Støtte til Fortum Oslo Varmes CO2-fangstprosjekt, under forutsetning av at prosjektet får finansiering fra EU eller andre kilder.
CCS er vanvittig bruk av penger og vil beviselig ikke gjøre noen forskjell.

Skog og arealbruk

• Legge til rette for økt CO2-opptak i skog.
Norsk skog har tredoblet seg de siste 100 årene. Takket være CO2.

FrP sitter med nøkkelen til pengebruken:

Legg merke til at Erna Solberg sier minst mulig om de forhatte vindparkene hun er ansvarlig for. Det betyr ikke at hun har tenkt å avslutte denne satsingen, selv om vindkraft er et blindspor, selv om Norge ikke trenger vindkraft, og selv om naturødeleggelsene er ufattelige. Langsomt begynner selv de mest klimafrelste naturvernerne å lure på om de har blitt lurt. (Ja)

Man skulle tro at minst ett av de dominerende partiene ville vende tommelen ned for galskapen, men dessverre er alle merkverdig enige om én ting: Klimaendringer er vår skyld, så vi MÅ følge Parisavtalen. MÅ!! Koste hva det koste vil. Som om masseinnvandringen og Covid-19 ikke har kostet folket, samfunnet og Europa nok nå? Og det er her man må studere sammenhenger og hva som har skjedd med Fremskrittspartiet de siste månedene.

Den 30 september sa FrPs stortingsgruppe bastant nei til det svulstige «karbonlagrings-prosjektet Langskip» etter forslag fra nettopp Oslo FrP. I fornuftens navn mente vi at å redde kloden gjennom å bruke 25 milliarder på karbonfangst i en liten sementfabrikk var, om mulig, enda sprøere av Norge enn å opprette Sør-Sudan.

Den 17. oktober var det landsmøte for FrP, hvor partiet blant annet vedtok at de skal gå igjennom alle klimatiltak i sitt alternative budsjett for å se hva de koster, hvilken nytte de har og om skattebetalerne får valuta for pengene. Og Jensen sa freidig ifra at FrP er et tydelig alternativ til de andre partiene på Stortinget når det gjelder klima:

– Vi skal være en stemme for alle dem som ønsker en forsvarlig klimapolitikk. Et alternativ for dem som er lut lei at klimatiltak skal smerte mest mulig for folk i hverdagen. (NRK)

Den 2. desember sa samme stortingsgruppe ja til prosjekt «Langskip» i bytte for … ja, hva var det nå igjen? 30 sølvpenger? Men så er tross alt familien til den tidligere finansministeren dypt involvert i den subsidiesultne næringslivs-eliten, vindkraft-industrien og klimaindustrien. Hold litt fast ved den tanken.

Den 15. desember fikk fylkesleder Geir Ugland Jacobsen fyken med et ferdigskrevet vedtak, mens resten av det klimakritiske fylkesstyret ble tvangsoppløst. Siv Jensens lydige soldater rykket så inn for å ta kontroll over Oslo. Say no more.

Denne merkverdige tidslinjen, som kun gagner Høyre og den korrupte klima-industrien, er naturligvis helt «tilfeldig». (Wink-wink, nudge-nudge.) De som tror FrP nå vil sette ned foten for klimagalskapen i Stortinget, og tvinge Høyre til å søke støtte på venstresiden (der Høyre for lengst hører hjemme), vinner optimistenes grand slam-turnering. Alt er jo mulig i politikken. Kanskje flere har snakka sammen. Popcorn, anyone?

Ingen klimakritikere igjen i offentlig forvaltning

Det er altså ikke sunn næringspolitikk eller økonomi som ligger til grunn i Høyres samfunnsrevolusjon. Vår statsminister har sørget for å renske ut alle som har innsigelser mot klimahysteriet fra kretsen rundt regjeringen og dypt inn i embetsverket. Vi får knapt lekkasjer fra maktens korridorer, men noen får vi, og det dummeste man kan gjøre, er å ymte seg klimakritisk på SoMe (sosiale medier).

Her står det nemlig om GIGANTISKE mengder milliarder som skal overføres fra staten til private konsern. Ingen skal få ødelegge denne gullgruven. Ingen! Og derfor pumper regjeringen og næringslivet ut en helt ubegripelig strøm av PR, reklame og krisepropaganda for å opprettholde bekymringen i befolkningen. Dommedagsklokkene tikker. Vi har bare 10 år igjen … på 30. året …

Stortinget er også totalt smittet av klimahysteriet. Men media, da? Stilt overfor et slikt enormt samfunnseksperiment skulle man forvente at frie, selvstendige massemedier ville stille kritiske spørsmål til prosjektet, fundamentet, fakta, resultater, og ikke minst Høyres politiske gliding ned i venstresidens grønne myr, men nei.

Hovedstrømsmediene har knapt et enste kritisk spørsmål, for i det lille landet vårt henger alt sammen med alt, alle kjenner alle, alle er i slekt med hverandre, fester med hverandre, ligger med hverandre og snakker sammen der du ikke lytter. Ja da, dette er bare en dum konspirasjonsteori. Nettopp.

Hvem vinner? Hvem taper?

Det finnes en annen vinner i denne pengemølla, og det er den lille grønne sekten Miljøpartiet De Grønne, som faktisk har religiøs tro på denne klimakrisen, og er mer ute etter makt enn penger. Erna Solberg har omgjort Høyre til en gigantisk politisk plog for disse monomane aktivistene som i praksis styrer alle felter av norsk politikk. For en seier!

Som fanatikere flest er disse totalt uten empati for hvem politikken rammer, hva det koster eller det faktum at politikken deres ikke henger sammen logisk, matematisk, faktuelt eller økonomisk. Samfunnet skal «endres», selv om alle tidligere forsøk med deres «løsninger» har feilet – noe også venstresidens store idol Michael Moore dokumenterer i filmen «The Planet of the Humans».

Ingen bryr seg, for klimahysteriet har ingenting med vitenskap, fakta eller naturvern å gjøre. Det handler bare om penger, makt og prestisje … og helst alle tre på en gang. Derfor bare ruller dette gigantiske samfunnseksperimentet videre og videre, selv om ingen kan garantere hva det vil koste, ingen kan garantere om det vil virke, og ingen vil ta ansvar når det feiler.

Pengemølla er i gang:

De eneste som kan stoppe denne mølla, er de som betaler for gildet: Folket. Du og dine. Folket har åtte måneder på seg til å forkaste partier som er med på klima-kjøret, for de har gått for langt. Hittil har ikke de klimakritiske velgerne hatt noen å stemme på, men det er håp:

Ekskluderte og drittleie FrP-politikere har gått inn i Demokratene for å omforme det til et antiglobalistisk riksparti mot klimahysteri, EØS og elitens revolusjon. Det er et stykke frem, og bare åtte måneder å gjøre det på, men vi jobber for å gi Folket et alternativ.

Kent var også vert for Dagsorden Norge som ble lagt ut på YouTube og Rumble lørdag kveld. Den sendingen kan også lyttes til som podkast på PodBean.

Kent har også sin egen Klima-Antiklimaks-side på Facebook  hvor han stadig oppdaterer folket om hvordan massehysteri er i ferd med å ta livet av fornuften! Stay tuned!

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!