Elefanten i det offentlige rom (II)

Norge er en spurv i det store energibildet, men likevel kjører våre politikere på med klima- og pandemitiltak, uten å nevne energikrisen som vil komme. Her har en spurv funnet seg til rette på et kanonløp i irakisk Kurdistan. Foto: Geir Furuseth

Mediebildet i disse koronatider er som nevnt i del I dominert av antall smittede og døde, selv om det her på våre breddegrader er blitt mindre av det siste. Det sies også at dette kommer til å prege vår hverdag i lang tid fremover.

La oss se litt nærmere på konklusjonen fra del I. DnV rapporten Energy Transition 2020 Outlook, signert av CEO og Group President Remi Eriksen, fastslår med all ønskelig tydelighet at Peak Oil er nå passert. Her er en interessant kommentar om COVID-19:

«COVID-19 will reduce global energy demand by 8% this year

Although energy demand will pick up again from 2021, it will be from a lower base, and for the remaining years to 2050, annual global energy demand will fluctuate some 6 to 8% lower than our pre-pandemic forecast.
Pandemic-linked behavioural shifts, like remote working and reduced commuting,will have a lasting effect lowering energy use»

Dette er i rapporten illustrert slik:

Man kan spørre seg hvordan DnV vet dette, eller hvor kildene til rapporten har sin informasjon fra. I følge denne oppsiktsvekkende rapporten fra en av våre mest pålitelige kilder, kan vi glemme «tilbake til normalt når pandemien har forlatt oss». Vi er på vei inn i en ny normal for verden, slik vår og svenskenes statsministere allerede antyder.

La oss anta at det er slik. Om vi sammenholder denne informasjonen med konklusjonen i del I, er vi på vei inn i en dramatisk reduksjon av energitilgang fra dagens tradisjonelle energikilder, der olje og gass er vesentlige komponenter.

Hvordan skal man møte en slik situasjon? Jo, IEA/DnV spår en dramatisk økning i produksjonen av elektrisk kraft.

Her hjemme er vi ikke glade for de fugledrepende vindmøllekraftverkene. De bråker, kapper fugler i to, og må erstattes med jevne mellomrom. Dessuten må det være så ufattelig mange av dem for å kunne erstatte mangelen på olje og gass. Her er skalaen i PetaWatttimer, der 1 Petawatttime tilsvarer omtrent 1 ukes forbruk av olje og gass på verdensbasis.

Vi kan undre oss over hvorfor de opplysningene som ligger der, åpent og tilgjengelig for alle som gidder, ikke dominerer nyhetsbildet i våre statlige nyhetskanaler og i mediene rundt om i verden forøvrig?

I stedet oversvømmes vi av «Corona News» døgnet rundt. Innimellom er nyhetene også fulle av klimakrisen og dødsdommer over vår klode om vi ikke handler nå og fjerner utslipp av CO2 (som forårsakes av at vi forbruker hydrokarboner som kull, olje og gass).

Dette forklarer kanskje våre myndigheters overdrevne iver etter å slippe til utenlandske investorer for å utplassere vindturbiner, vår deltagelse i ACER, som fratar Norge suvereniteten i spørsmål om energi, og den massive kampanjen for elbiler. Alt dette forklares med våre politikeres ansvarlighet når det gjelder å bevare klimaet, som skal være truet av vårt samfunns utslipp av CO2.

Mon det. Kanskje forklaringen bunner i den forestående og godt dokumenterte mangelen på energi, mens vi blir fortalt noe annet.

En storskala vindmøllefarm som den som planlegges på Dogger bank, vil fullt utbygget kunne levere noe som tilsvarer 88.000 oljefat pr dag, altså 1 promille av verdens forbruk av olje i dagens situasjon. Dette skal være gjennomsnittstall over året. Ulempen med vind i forhold til andre energikilder som olje, gass og vannkraft, er behovet for å lagre energien som skapes mens det blåser og kanskje forbrukes mens det er vindstille.

Mediene synes lite interessert i å fortelle oss realitetene i energisituasjonen. Det nevnes ikke i nyhetsbildet at vi faktisk er på vei mot en energiskvis med dramatisk utgang, og det har verken med pandemier eller CO2 å gjøre, det dreier seg derimot om en dramatisk forestående mangel på energi!

De spørsmålene vi bør stille oss er, for eksempel:

Hvorfor gir ikke våre nyhetsmedier den forestående energimangelen den oppmerksomheten den fortjener?
Hvilken agenda har våre politikere som kjører på med klima og pandemitiltak, men ikke nevner energikrisen som både er veldokumentert og befinner seg rett foran nesen vår?
Hvorfor serveres vi nyheter om despotiske ledere i fjerne og oljerike land, også når det er på sin plass å diskutere sammenhengen med disse landenes betydning for leveranse av olje og gass?

Hva berøres av en fremtidig energimangel?

Som vi ser av figuren er det ikke bare transport som blir berørt av en forestående energimangel. Alt det vårt samfunn er bygget på vil lide under det vi ser komme. Samtidig ser vi hvordan både klimatrusselen og COVID-19 tiltakene passer inn i en tvungen omlegging av vårt energiforbruk. Om dette er tilfeldig eller ei skal jeg ikke spekulere i, men det kan være et poeng å notere seg.

Når man fokuserer på denne problemstillingen blir man lett overkjørt som både villfaren og ondsinnet. Slike spørsmål skal man ikke stille. La meg minne om at alt jeg har gjort i disse to artiklene, er å referere til kilder som må ansees som verdens beste på sine områder. Konspirasjonsteorier og spekulasjoner må andre ta for seg, jeg stiller noen spørsmål som rett og slett er relevante.

Still deg gjerne også følgende spørsmål: hvorfor er det så mange konflikter rundt alt som har med olje og gass å gjøre? Hva med stikkord som Libya (med sine oljekilder i Sahara), Syria (man kunne ha ført gass fra Nordfeltet i Qatar via Irak, Syria, Tyrkia og videre til Europa og dermed utkonkurrere Russland), Iran (verdens 4de største oljeforekomster), Venezuela (verdens største gjenværende oljeforekomster), North Stream (gassleveranser utenom Ukraina, nå vestlig kontrollert regime), Kaukasus (der olje fra BAKU må igjennom russisk kontrollerte Armenia på sin vei til Vesten, ca 1 millioner fat pr dag).

Sjekk gjerne listen over konfliktområder mot denne listen:

Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva vi er med på som NATO-land i forbindelse med disse konfliktene (noen er regulære kriger), det kan andre ta seg av. Det bør være nok å påpeke at energirike områder er og antagelig alltid vil være konfliktområder i tiden fremover.

Synes ikke du også det er verdt å stille slike spørsmål?

Tor Olav Steine, Sandvika, Bærum

Illustrasjonene er hentet fra disse dokumentene: