Det går en rød tråd fra den tidligere svenske rikspolitisjefen Dan Eliasson, som inntil onsdag var generaldirektør for Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB), via vestlige hedonisters uskyldiggjøring av de vi i gamle dager kalte «griseprat», og til Hunter Bidens umettelige appetitt for kokain, sex og penger.
At folk i maktposisjoner har tatt og tar seg friheter vanlige, anstendige mennesker ikke en gang ville drømme om å få, er ikke noe nytt. Til alle tider har elitene, særlig menn, blåst en lang marsj i den moralen de ofte taler så fint om overfor allmuen. Dette kalles for dekadanse, det kommer fra fransk og betyr forfall.
Det er nettopp forskjellige aspekter ved dette forfallet Hans Rustad og Geir Furuseth berører i en sending uten et eneste innslag som burde ha vært tekstet. Riktig nok leser Rustad litt på både dansk og engelsk, men det handler mer om ‘den nye anstendigheten‘. En anstendighet der to tidligere «politiske bestevenninner» har havnet på hver sin ytterkant.
Sylvi Listhaug brunbeiset de nasjonalkonservative i sitt eget parti, muligens for selv ikke å bli kastet utfor det politiske stupet, med det resultat at hun i dag har gjenvunnet den ‘anstendigheten‘ store deler av norsk offentlighet fraskrev henne, den gang hun sto opp for sine (fornuftige) prinsipper.
Hennes tidligere kollega i Danmark, Inger Støjberg, har valgt å stå fast på sine (fornuftige) prinsipper, og fordi hun nekter å gjøre avbikt for de siste dagers skinnhellige, ser det nå ut til å gå mot riksrett for den danske politikeren.
Selvsagt blir senatsvalgene i Georgia også omtalt, men det er nesten umulig å gi et resymé av hva Documents voksne, hvite menn streifer innom. Dagsorden må sees, ikke leses!
Les også:
Hvem har mest behov for å lære av Danmark? Listhaug eller mediene?
