Bjørn Samset er Ciceros allestedsnærværende yppersteprest, og har frikort i massemedia – alltid uten motforestillinger eller motstandere. 

Klimaendringer er et større forskningsfelt i Norge enn for noe annet land i verden. Norske klimaforskere står for ca. to prosent av den samlede forskningen på klimaendringer i verden, følge Forskning.no.

Det artikkelen fra Oktober ikke nevner, er at praktisk talt all denne forskningen er rettet mot å bekrefte menneskeskapte globale klimaendringer og den påståtte klimakrisen. Nesten ingen klimaforskning gjennomføres for å utfordre, avkrefte eller forkaste disse teoriene, slik vitenskapelig metode faktisk fordrer. Klimakritisk forskning får praktisk talt ingen støtte fra det offentlige.

I 2019 var norske forskere med på over 700 studier om klimaendringer. Det er mer enn dobbelt så mange som for ti år siden, viser tall som NIFU-forsker Dag W. Aksnes nylig la frem under lanseringen av den nye indikatorrapporten om forskning og utvikling i Norge. I rapporten kommer det frem at Norge er det landet som scorer høyest på spesialisering innen forskning på menneskeskapte klimaendringer.

Norge er altså sterkt overrepresentert når det gjelder forskere som jobber med dette temaet. Årsaken til dette er todelt: Nesten ingen land i verden er så akademisert som Norge – og norske myndigheter er rausere enn noen andre med å dele ut forskningsmidler til dem som leverer de riktige resultatene til nytte for den gigantiske klima- og vindkraft-industrien.

At nær samtlige forskningsresultater, tippepunkt og dommedagsadvarsler har slått feil i over 30 år, har overhodet ingen betydning for denne bestillingsforsknings-industrien. Den får fortsette sitt samfunnsfiendtlige oppdrag med å skremme folk til lydighet, til glede og nytte for myndigheter og kaptialkrefter som har kuppet både samfunn og samfunnsøkonomi.

To av de viktigste politiske forskningsaktørene i Norge er Cicero – Senter for Klimaforsking, med sine ca. 80 ansatte, som ble startet i 1990, og Bjerknessenteret for Klimaforskning i Bergen, som startet opp i år 2000 og oppgir at de har 252 mennesker i staben, fordelt på fire partnere. I Cicero sitter tidligere SV-leder Kristin Halvorsen som leder, mens Bjerknessenteret har professor Tore Furevik som direktør.

Ingen av disse direktørene, forskerne eller ansatte ønsker å levere forskningsresultater som vil avkrefte «klimakrisen» og dermed avvikle klimahysteriet, som igjen ville gjøre dem selv arbeidsløse. Sånn sett er alt de leverer, verdiløst for folket og samfunnet, men til gjengjeld ekstremt verdifullt for politikere, vindkraftindustrien og de utallige andre som profitterer penger, makt og prestisje på det absurde klimahysteriet – og verdifullt for dem som finansierer disse institusjonene i hva jeg kaller Den Internasjonale Pengemølla. Se videoen her»

Mens vestlige land er i ferd med å blakke seg på klimatiltak, bygger Kina, India og resten av verden kullkraft så fort de kan – og derfor eksisterer det ikke noe globalt «grønt skifte». Det er rent oppspinn.

Billig energi i overflod er nemlig selve fundamentet for moderne, fungerende land, og en nøkkel til lave matvarepriser og mat i overflod, som igjen holder befolkingen mett og lykkelig. Det forstår diktatorene i Kina, og derfor er klimahysteriet et gavepakke til regimet i Kina, men en dødelig trussel mot Vesten og Vestens befolkning.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.