Skjermdump fra intervjuet med John Stossel.

Edward Snowden har gitt et langt intervju til journalisten John Stossel som flest mulig må få med seg. Det ble lagt ut 21. desember og er allerede sett av en halv million. I intervjuet forklarer Snowden hva demokratiet og borgerne er opp imot: en maktstruktur med instrumenter som ingen annen i historien. Vi har fått glimt av den når vi må tillate bruk av kamera og lokasjonsdata. Vi aner at det samles inn enorme mengder data om oss, men vi forstår ikke helt hensikten. Det gjør Snowden.

Ord blir fattige når man skal beskrive det indre landskapet som rulles ut. Mest skremmende er den negative bekreftelsen: De vi skulle ha stolt på – myndigheter, medier og forskere – snakker ikke om denne skyggestaten. De er en del av den.

Vi vet det nå: De store tech-selskapene vil vite mest mulig om oss. Vi tror det er av kommersielle grunner. Men det er bare halve forklaringen. De vil noe mye mer. De vil kunne danne seg en profil på hver og en av oss. Hvem vi er som personer, helt inn til det innerste.

Big Tech gir sikkerhetsorganene tilgang til sin informasjon om oss: De vil vite hvem vi er, hva vi tenker og gjør. Ikke bare for å styre våre forbruksvaner, men også vår smak, vår tro og våre oppfatninger. Det ligger ikke noen libertariansk frigjøring av individet i dette. Tvert imot. Det ligger et ønske om kontroll og all makt. Allmakt. Helt på gudommelig nivå. Mediene har tatt dette opp i seg. Det er nok å lese hvordan de omtaler verdens rikeste menn, som Jeff Bezos og Mark Zuckerberg. De kalles titaner, akkurat som i gresk mytologi.

De er allerede hevet over kritikk i anti-Trump-mediene. Medienes korrumpering er en vesentlig forutsetning for den verden Big Tech og sikkerhetsorgangene vil skape.

Apropos dét: «Organene» var ordet sovjetrusserne brukte om sikkerhetstjenestene. Det var et generisk ord.

USA har 17 etterretningstjenester.

Snowden har «gått veien». Han jobbet seg opp i etterretningssystemet. På et lavere nivå ser du bare virksomheten gjennom et sugerør, et lite utsnitt. Utsnittet vokser etter hvert som du stiger i gradene. Da han steg til Office of Information i National Security Agency (NSA), fikk han nok til å forstå tegningen. Han så at NSA samlet inn rubbel og bit om alle amerikanere. Faktisk var de mer fokusert på amerikanere enn på russere og kinesere. Dette er ikke tillatt ifølge amerikansk lov, men den Sikkerhetsstaten som venstresiden en gang hadde som skrekkscenario, er avløst av en total elektronisk overvåking som trenger inn i alle kriker og kroker. Det finnes ikke lenger noen fredet plett. De vil ha tankene dine.

Fordi vi kommuniserer digitalt, og fordi alt vi sier, registreres digitalt, kan den som kontrollerer informasjonen vite alt om deg. Går du til psykolog? For hva? Ser du på porno? Hva slags preferanser har du? Informasjon er våpen i hendene på de rette personer.

Google, Facebook, Twitter og Amazon samler informasjon i siloer som formelt er adskilte. Men begrepet federal government har en helt annen klang i dagens USA enn «myndighetene» på norsk. Det har fått en mørk, truende undertone. Den føderale regjering har tilgang til alle informasjonssiloene, og har også sine egne. De kan finne ut nesten hva som helst om deg.

Snowden beskriver hvordan han kunne bruke e-tjenestens eget googleverktøy: Han kunne skrive inn en IP-adresse eller et telefonnummer og få vite alt om deg, hva du søker på, hvem du snakker med, når og hvor. Men hva så? vil mange si. Hva kan de bruke den informasjonen til?

Høyre-stortingsmannen Paul Thyness sa en gang at han ikke syntes overvåking gjorde noe. Han hadde intet å skjule. Men hva hvis myndighetene med et tastetrykk hadde tilgang til alarmkameraene i huset hans, også når han var hjemme? Hadde tilgang til flyselskapenes passasjerlister, kredittkortselskapenes kortbruk, hvor ofte du var på polet. Alle har informasjon som de ønsker å holde for seg selv.

Gummistrikklover

Autoritære samfunn lager «gummistrikk-lover». Lover som er greie å ha når noen skal tuktes.

For et år eller to siden innførte bankene nye skjema hvor man måtte svare på om man hadde slekt som arbeidet med ting som kunne være en sikkerhetsrisiko. Formuleringen var rund, men oppsiktsvekkende inngripende. Hvor langt ut skulle man gå, og hvordan skulle man definere sikkerhet?

Som AS måtte Document svare på spørsmål om hvitvasking og terror fra banken.

Nå har Swedbank sagt opp sitt kundeforhold til Fria Tider under henvisning til manglende kunnskap om pengene abonnentene innbetaler. Jihadwatch.org i USA har hatt samme problem. Aktivister har møtt opp på Mastercards generalforsamling og forlangt at de kansellerer kundeforholdet til nettsteder som aktivistene vil ha luket ut.

Når vi vet at Joe Biden som senator var lobbyist for Mastercard og Visa, blir den politiske dreiningen mer interessant. Det er ikke Demokratene eller BLM som rammes.

En organisasjon som Southern Poverty Law Center har gått fra å være opptatt av menneskerettigheter til å drive politisk forfølgelse, og de har tonnevis med penger. Liberale rike synes ikke det gjør noe at motstemmer stenges ned. Dette har vært en viktig forutsetning for at BLM og Antifa har kunnet holde på. Noen har beredt grunnen.

Liberale gikk til venstre og bestemte seg for å utrydde motstanderne. Da er de ikke lenger liberale. Det var det liberale USA som sviktet.

Den samme prosessen har funnet sted i Vest-Europa, hvor eliten later som om det er Ungarn og Polen som er blitt illiberale.

Sosiale instinkter

Mennesker er sosiale dyr utstyrt med sosiale instinkter. De har lenge registrert at det er visse ting man ikke snakker om: innvandring, islam, muslimer, nå også LQBT, og migrasjon. Hvis de skal omtales, skal det være med et særlig språk, bestående av eufemismer.

Sosialiserte mennesker klarer snart ikke å åpne munnen uten at det kommer ut eufemismer, vendinger og ord som har politisk imprimatur, dvs. godkjennelse. Vi har fått innebygd en sensurinstans i hodet som overvåker hva vi sier og gjør.

Sosialisering handler i dag om opplæring til slik kontroll. Det var det ikke før, ikke i det gamle Norge. Der var det større ytre sosial kontroll. Gros nabokjerring var nysgjerrig.

Dagens kontroll kommer innenfra og suppleres gjennom tusen daglige drypp i mediene, der alt er dyppet i den samme brune sausen.

Det skaper en følelse av maktesløshet. Av at det er bedre å kvitte seg med trangen til autonomi og egne tanker.

Denne type sosialisering er det samme som de drev med i DDR, og NB! Folk lengter tilbake til DDRs trygghet. En side i mennesket liker tryggheten som flokken gir. Det kalles «ku-varmen».

Men en annen side av oss liker det ikke. Og den del av samfunnet som skal sørge for utdannelse, kreativitet, forskning og tanker, kan ikke eksistere hvis «ku-varmen» og flokkdyret skal bestemme.

Det er derfor et svært dårlig tegn at det er disse gruppene som i dag går foran med sosial kontroll. Det er et fenomen som Julien Benda beskrev i boken «Klerkenes forræderi» i 1920.

Total viten er total kontroll

Det er når man forstår omfanget av den digitale kontrollen og kartleggingen, at man forstår at vår verden ikke lenger er slik vi har trodd.

Snowden sa til sine kolleger at det NSA holdt på med, var ulovlig etter amerikansk lov. De var enige privat, men turde aldri si noe. De visste hva som kom til å skje.

Thomas Drake var en NSA-ansatt som satt mye høyere plassert i hierarkiet enn Snowden. Han ble alarmert over det han så, og forsøkte å gjøre som Obama anbefalte: Gå tjenestevei. Være varsler. Det endte med at FBI-agenter stormet huset hans med dragne våpen. Drake jobber i dag som ekspeditør i en Apple-butikk.

Der har du det nye repressive samfunnet. I Stalins Sovjetunionen ville veien til eksekusjonspelotongen vært kort. I vår tid begraves din identitet og historie. Du må gi avkall på hvem du er hvis du ikke lenger kan opptre som samfunnsborger.

Sovjetunionen var flinke til å la folk forsvinne både fysisk og mentalt. Sporene ble slettet. Noe av det samme skjer i dagens Big Tech-verden. Du får overleve fysisk, men ditt mentale liv og engasjement må du legge fra deg.

Er det ikke ironisk at de samme kreftene som ivrer for klima og identitetspolitikk ikke har noen skrupler med å eliminere og avskilte andres engasjement?

Dette er som hentet ut av en science-fiction-roman.

Varslere

Det føderale byråkrati har opprettet ordninger med generalinspektører som skal overvåke etatenes arbeid og motta klager fra varslere. At disse generalinspektørene selv anmelder varslerne så de kan bli stilt for retten, sier noe om hvor lukket systemet er.

Thomas Drake fikk denne behandlingen for å avskrekke andre. Snowden visste hva som ville skje, derfor valgte han en helt annen vei: Han tok med seg informasjonen om overvåkingsprogrammene til Hongkong, som i 2013 var et helt annet sted enn det er i dag. Derfra forsøkte han å få et land til å gi ham asyl. Han forsøkte i 27 land. Flere ga positive signaler. Men da Washington fanget opp hva som var i ferd med å skje, fikk de en telefon. Den var enten fra utenriksminister John Kerry eller visepresident Joe Biden. Når samtalen var over, hadde motparten ombestemt seg. Tilbudet om asyl ble trukket tilbake.