David Plouffe hadde vunnet valget for Barack Obama i 2008 og ble mottatt som en stjerne på Filmfestivalen i Cannes i juni 2009. Foto: /Lionel Cironneau/AP/NTB

I mars 2020 utkom en bok av Obamas tidligere valgkampleder og seniorrådgiver David Plouffe med tittelen A Citizen’s Guide to Defeating Donald Trump. Boken var en oppskrift på hvordan Trump skulle beseires 3. november. En massiv mobilisering i områder hvor Hillary hadde gjort det godt.

Men måten dette skjedde på, var uortodoks og kunne hatt overskriften: Alle midler er tillatt.

Til å hjelpe seg hadde Demokratene og Plouffe og Mark Zuckerberg og nærmest utømmelige ressurser. Større enn de føderale bevilgningene til valget.

Zuckerberg gjorde det rike mennesker gjør i dag for å gi et skinn av troverdighet: De oppretter en stiftelse/NGO med et uskyldig navn. Mediene ville aldri finne på å ufordre dem. De er på samme parti.

Tidspunktet prosjektet sjøsettes på, er ikke tilfeldig: januar 2017.

The sordid story of the 2020 election heist begins all the way back in January 2017, when Barack Obama’s former campaign manager and senior advisor, David Plouffe, took a job leading the policy and advocacy efforts of the Chan Zuckerberg Initiative, a “charitable” organization established by Facebook founder Mark Zuckerberg and his wife, Priscilla Chan.

Den skitne historien om valgkuppet i 2020 begynner helt tilbake i januar 2017, da Barack Obamas tidligere valgkampsjef og seniorrådgiver, David Plouffe, tok en jobb som leder av politikk- og advokatsatsingen til Chan Zuckerberg Initiative, en «veldedig» organisasjon etablert av Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg og hans kone, Priscilla Chan.

FILE-In this Sept. 20, 2016, file photo, Facebook CEO Mark Zuckerberg and his wife, Priscilla Chan, smile as they prepare for a speech in San Francisco. Facebook founder Mark Zuckerberg and his wife, Priscilla Chan, on Tuesday, Oct. 13, 2020, donated an additional $100 million to helping local election offices prepare for November even as some conservatives are stepping up their efforts to stop the funds from being used. (AP Photo/Jeff Chiu, File)

I januar 2017 er Obama-admininstrasjonen travelt opptatt med hvordan de skal få sabotert den innkommende Trump-administrasjonen. De gjør det gjennom å arrangere en felle for påtroppende nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Flynn, med assistanse fra FBI-ledelsen, CIA og National Security Agency.

Obama hadde i 2016 vist at han var villig til å bruke domstolene og e-tjenestene til å overvåke, spionere og grovest av alt: benytte seg av falske opplysninger om Trump, bestilt og betalt for av hans motstander, Hillary. Denne mappen, levert av en person FBI hade mistenkt for å være russisk spion i USA, ble brukt til å skaffe et lovformelig grunnlag for overvåking av Trump. Dermed ble også domstolen kompromittert.

Det spilte ingen rolle for Obama. Han var sikker på at Hillary skulle vinne. Det var også CIA-sjef Brennan, FBI-sjef James Comey og hans nestkommanderende, Andrew McCabe. Da ville alle deres kreative krumspring bli begravet seks fot under.

Meningsmålingene fortalte om en knusende seier.

Men så intervenerte historien i form av velgere som ikke hadde sagt sin mening før de sto med stemmeseddelen i hånden.

Det ble skjellsettende på mange vis.

Mediene fikk sjokk. Det kom til å prege dem de neste fire årene: Noe slikt måtte aldri få skje igjen.

De neste fire årene ble dermed en forberedelse til et valg hvor ingenting var overlatt til tilfeldighetene.

Zuckerberg la en plan med sin kone, sammen med Obamas trofaste håndlangere. De skulle bruke penger, metadata og nye stemmeregler til å skaffe seg maksimalt utbytte.

Demokratene gikk til rettsvesenet og krevde opphevelse av regler for poststemmer, så som sjekking av signatur, innlevering via andre, sjekking av ID, en absolutt frist for innlevering på selve valgdagen. Alt dette ble eliminert. Dermed var det duket for grov valgsvindel: Folk stemte i andres navn, folk stemte flere ganger, ansatte på sykehjem fikk alle til å stemme på Biden osv.

Valgorganiseringen skulle være toppstyrt. Instrumentet var Zuckerbergs  Center for Tech and Civic Life (CTCL), som fikk hele 350 millioner dollar, opp fra et budsjett på bare en million.

Zuckerberg «kjøpte» valget. Gjennom CTCL bestemte han hvordan valget skulle forløpe: Lokale Demokrater og valgarrangører ble kjøpt og betalt, bokstavelig talt. På én betingelse: at de gjorde som Zuckerbergs folk sa. Hvis ikke, ble det ingen utbetalinger. Formelt er det myndighetene som bestemmer hvordan valg skal organiseres. Zuckerberg overtok denne rollen og overstyrte myndighetene.

Zuckerberg and CTCL left nothing to chance, however, writing detailed conditions into their grants that dictated exactly how elections were to be conducted, down to the number of ballot drop boxes and polling places. The Constitution gives state lawmakers sole authority for managing elections, but these grants put private interests firmly in control.

Zuckerberg og CTCL overlot ingenting til tilfeldighetene, men skrev detaljerte betingelser for sine donasjoner som dikterte nøyaktig hvordan valg skulle gjennomføres, ned til antall stemmesedler og valglokaler. Grunnloven gir statlige lovgivere alene myndigheten til å styre valg, men CTCLs donasjoner skaffet private interesser full kontroll.

Det er det såkalte Amistad Project under selvstendige Thomas More Society som har avdekket planen for å stjele valget. De begynte å jobbe med CTCL lenge før valget, men da de gjorde innsigelser til domstoler, fikk de beskjed om at ingen var blitt påført skade så langt.

I Demokratiske områder sto det utplassert stemmekasser tett som hagl: Hvis alle får tilsendt en stemme i posten og det kommer folk hjem til deg for å hente stemmeseddelen, eller valgmontrene står rett utenfor døren, er det ikke rart oppslutningen blir høy.

I Republikanske områder var det langt mellom stemmeboksene. CTCL skulle vinne, koste hva det koste ville.

Samtidig sørget guvernører og politiske ledere for å myke opp stemmereglene, med eller uten delstatsforsamlingens samtykke.

High-ranking state officials simultaneously took significant steps to weaken ballot security protocols, acting on their own authority without permission or concurrence from the state legislatures that enshrined those protections in the law.

Republikanere eller Demokrater, det spilte ingen rolle. Alle spilte med. Mye penger var involvert. Bare i Georgia kostet stemmemaskinene til Dominion Voting Systems over 100 millioner dollar.

Politikerne visste hva de gjorde. Delstatsminister i Wisconsin, Doug La Follette, benyttet en adgang invalide hadde til ikke å legge ved fotokopi av ID-bevis til å omfatte alle poststemmer. Det var som en invitt til valgfusk med åpne øyne.

I Michigan avskaffet delstatsminister Jocelyn Benson kravet om å levere en underskriftsprøve samtidig med søknaden om poststemme. Hun visste også godt hva hun gjorde.

Som om ikke dét var nok, lot hun alle NGO-er få direkte adgang til statens valgmannstall, slik at valgsvindel kunne bli enda lettere. Det var som å stikke hånden i honningkrukken.

In Michigan, Democrat Secretary of State Jocelyn Benson unilaterally voided the legal requirement that voters provide a signature when requesting an absentee ballot, establishing an online request form. She then took things a step further by announcing that she would “allow civic groups and other organizations running voter registration drives to register voters through the state’s online registration website,” granting partisan groups such as Rock The Vote direct access to Michigan’s voter rolls.

I Michigan ogiltigförklarade demokratiska utrikesministern Jocelyn Benson ensidigt det lagliga kravet att väljare ska tillhandahålla en underskrift när de begär en omröstning frånvarande och upprätta ett onlineformulär för begäran. Hon tog sedan ett steg längre genom att tillkännage att hon skulle ”tillåta medborgargrupper och andra organisationer som driver väljarregistreringsenheter att registrera väljare via statens online-registreringswebbplats” och ge partisan-grupper som Rock The Vote direkt tillgång till Michigans väljare.

Benson har fått hjelp av riksdvokat Dana Nessel, som truer med å straffeforfølge alle advokater som leverer inn klager på valget. Dermed er sirkelen slutt. Svindelen er beskyttet av loven.

Valgsvindelen var gjennomgående, i ledd etter ledd: Velgere som hadde levert poststemmer det var noe galt med, ble kontaktet og fikk lov til å levere en ny. Mer landlige distrikter fikk ikke den muligheten.

Opptelllingen ble flyttet fra offentlige bygninger til lagerhus og idrettshaller, som i Detroit. Der hadde Zuckerbergs folk kontroll. Det var de som kastet ut Republikanske observatører og satte opp sponplater så publikum ikke kunne se inn og følge opptellingen, noe de har krav på ved lov.

Overføringen av opptelllingen til noen få store lokaler gjorde at man mistet oversikten over hvor mange stemmer som kom inn. Det er heller ikke ført noen logg over hvor stemmene kom fra. Slik blir valget umulig å rekonstruere og ettergå.

Securing those ballots from the time they left voters’ hands to the time they were officially counted should have been the top priority of election workers, but it’s not even clear whether there were logs kept identifying which ballots were delivered by which trucks and when. If such logs even exist, they have not been disclosed.

Ved å overføre opptelling til store lokaler kunne man overholde regelen om at begge parter kunne observere opptellingen, men det skjedde på mange titalls meters avstand, uten mulighet for at observatørene kunne se hva som skjedde. Det var Zuckerbergs folk som sto for dette.

These election workers, it should be noted, were paid directly by CTCL’s grants. These supposedly impartial arbiters of our electoral process are supposed to work for the people, but they were on Zuckerberg’s payroll.

Det skal bemerkes at disse valgarbeiderne ble betalt direkte av CTCLs donasjoner. Disse antatt upartiske voldgiftsmennene i vår valgprosess skal fungere for folket, men de var på Zuckerbergs lønningsliste.

Folk sier at Big Tech er de mektigste selskapene som noen gang har eksistert, men ikke bare på grunn av pengene. Ved det amerikanske valget demonstrerte de sin makt. De la ikke en gang skjul på det: Zuckerbergs folk laget en kjøreplan. Ble den ikke fulgt, ble det ikke noen utbetaling av penger. Lokale politikere føyde seg.

Dermed satt de i saksa. De er kompromittert for all fremtid og slåss med nebb og klør mot etterkontroll som kan avsløre dem.

I stedet for å være et bevis på demokrati, ble valget en gift i samfunnslegemet. Dét er det sørgelige resultatet, og mediene gjør hva de kan for å rake kastanjene ut av ilden for Big Tech og korrupte politikere.

Dette er historien om USAs nedgang og fall, hvis de får stå. Mot dette kjemper en gruppe modige mennesker og publikasjoner. De finnes blant Republikanerne, men de fleste arbeider utenfor partiet.

Blackwell: The Greatest Electoral Heist in American History

Ken Blackwell, former Secretary of State of Ohio, is the Distinguished Fellow for Human Rights and Constitutional Governance, at the Family Research Council. He served as United States Ambassador to the United Nations Human Rights Commission from 1990-1993.