Conrad von Soest (ca. 1370 – ca. 1422), «Jesu fødsel» (1404). Del av altertavelen i Evangelische Stadtkirche, Bad Wildungen (Hessen). Foto: Wikimedia.

Vi lever i en spenningsfylt tid. På det private oppleves den av mange som normløs og konfliktfylt, på nasjonsnivå preges den av et farvel med erfaringsbaserte tradisjoner og grunnleggende ideer knyttet til religion, nasjonalstat og folkesuverenitet. Andre mener alt er det som skjer er positivt, nødvendig for å nå fram det ønskede idealsamfunnet.

Under slike omstendigheter kan det være på sin plass å sette seg ned, puste ut, og minnes det som skjedde der på Betlehemsmarkene for over 2000 år siden. Da noen gjetere fikk et møte som ikke bare forandret deres liv, men som skulle bli starten på en helt ny sivilisasjon. Midt i nattens mørke stod det plutselig en engel som sa:

«Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.»

Budskapet om at vi ikke skal frykte har blitt misbrukt mer enn én gang de siste årene, men det var Guds sendebud og hans kunngjøring gjeterne ble bedt om ikke å frykte. At Gud, jordens, skaper, ikke hadde glemt sitt folk, men kommet til dem i menneskets skikkelse, til menneskene som han har velbehag i.

Englenes siste setning til gjeterne rommer et budskap som skulle få betydning for historiens gang: At Gud har velbehag i menneskene.

Det er mer enn én gang jeg har undret meg over kristendommens kritikere. Hvordan det er mulig å mislike en Gud som elsker sin skapning så høyt at han var villig til å bli født inn i vår verden og bli en av oss for at vi skulle få anledning til å ta del i ham.

Det er ikke lett å forstå dette, at vi i i dag mener mennesket ved egen hjelp klarte klare å endre en kultur mer voldelig enn vi liker å snakke om.

Historikeren Tom Holland er en av dem som peker på det faktum at tidligere forsøk på å heve menneskeverdet strandet på manglende guddommelig forankring. Skal noe annet enn makten definere retten, må vi ha noe høyere å vise til. Slik englene sang: Vi er alle like for Gud. Han elsker ikke noen mer enn andre. Han sa ikke til røveren på korset at det var for seint, at han ikke var god nok for paradis. Den største og minste blant oss er like innenfor Gud.

Den politiske venstreside er de som tradisjonelt misliker kristendommen mest, og det vitner om at de ønsker noe annet enn den likheten kristendommen forkynner. Det er derfor kristendommen trives best blant de som aksepterer forskjeller her på jord. Jesu snakket til vår frie vilje, til vår evne til å velge rett, ikke ved hjelp av tvang, men ved kjærlighet. De fattige vil vi alltid ha blant oss, Jesus var klar på det, men hans kjærlighet er den samme uansett, og denne kjærligheten ber han oss å bringe videre.

Men budskapet fra englene på Betlehemsmarkene: at mennesker har Guds velbehag, blir stadig mindre populært. Det er knapt noen som våger å si at det var dette budskapet som forandret verden, som ga oss en ramme for våre liv og bevarte Europa da Vestromerriket gikk under. Selv om tragedier har rammet oss i århundrene som har gått, og frykten med rette har grepet oss, har vi hatt en visshet om at Gud elsket oss, det er ikke ham vi har fryktet.

Allikevel er julens budskap fortsatt så stort og ubegripelig at det rører ved hver den som tør å gjøre som gjeterne den første julekvelden: Går til Betlehem for å se til ham som kom til verden som et forsvarsløst lite barn, universets skaper, hvis budskap er: Frykt ikke, for alt han vil er at vi skal bli frelst.

Han gjorde alt det som nødvendig og alt som stod i hans makt, men din frie vilje rår han ikke over. Som Gud gleder seg over enhver som sier ja til ham, sørger han over den som sier nei. Finner du noe bedre å sette din lit til?

God jul!