Anne Boleyn er en av de mest kjente konene til Henrik VIII. Hennes henrettelse i 1536 var med på å sette i gang reformasjonen i England. Hennes store politiske påvirkning gjorde at hun er blitt kalt for «den mest innflytelsesrike og viktigste ektefelle en konge av England noen gang har hatt».
Britiske skolebarn lærer heldigvis fremdeles om The Tudors og denne viktige perioden i engelsk historie. Det er et eget rim for å huske hva som skjedde med Henrik VIIIs seks koner. Dette er velkjent for alle briter: ‘divorced, beheaded, died, divorced, beheaded, survived’. (Anne Boleyn var hustru nr. 2 – beheaded)
Denne delen av britisk histore er altså en del av barnelærdommen. Men nå skal den rykkes opp med røttene – for filmregissør Lynsey Miller har bestemt at det ikke er viktig at Anne Boleyn var en hvit kvinne. Nå skal hun bli svart. Lynsey Miller har valgt seg skuespillerinnen Jodie Turner Smith i rollen som Anne Boleyn med begrunnelsen at hun var den beste skuespilleren.
‘I feel very strongly that we have the best actress for the role so I am happy to stand by it.
‘I’m very proud of what we have created together, so let them talk. There are going to be a lot of people who don’t like it, but I feel like there has to be space for that and there are going to be a lot of people who love it. I’m one of them.’
Filmregissør Lynsey Miller – hvor woke kan man bli?
Valget av en svart skuespiller i en så prominent historisk rolle har naturligvis skapt bølger. Dette er «blackwashing» og historieforfalskning, sier de i kommentarfeltene. Det ville blitt opprør hvis man gjorde det samme med en hvit person i en historisk svart rolle påpekes det også. En hvit Martin Luther King? En hvit Rosa Parks eller Nelson Mandela?
Blackwashing av den vestlige verdens historie kalles for “convention-defying” – konvensjonstrossende. Og ja, det er vel trass vi ser her. Trass fra en woke-bevegelse som ikke vil avfinne seg med livets realiteter. De tror at de er avanserte og fremtidsrettede mens de i virkeligheten er umodne. Det er naturlig for barn å teste grenser. Dessverre blir det færre og færre voksne i vår stadig infantiliserende vestlige verden som sier at «nå holder det».
De siste årene har vi sett flere filmer hvor mørkhudede har blitt gitt «hovedroller» i europeisk historie, slik som Queen Victoria and Abdul, men her var i det minste historien sann. Man forstår problemet med det er få roller for svarte skuespillere i filmer fra en svunnen europeisk tid, men det er ingen løsning å forsøke å endre på fortiden. Downton Abbey med en mørkhudet søster? Nei, men man gikk så langt som til at Lady Mary Crawley hadde sex med den tyrkiske diplomaten, Kemal Pamuk. Både Jane Austen og Dickens romaner er blitt filmatisert med mørkhudede skuespillere.
Svært mange reagerte negativt på at James Bond blir erstattet med en svart kvinne. Jane Bond? Nei, det betyr slutten på James Bond. I Storbritannia har Dr Who vært en populær serie som har gått på TV siden 1963. Dagens Dr Who er selvsagt en kvinne og samtlige episoder er blitt en hjernevask i politisk korrekthet og klimasakpropaganda. Folk har skrudd av og Dr Who har mistet millioner av fans. Som en seer skrev:
«It just keeps on getting worse somehow. For the love of god, change the writers and stop spoon-feeding us how we should all be better people,»
Indiske Dev Patel som David Copperfield. Denne versjonen av Dickens ble omtalt som en «powerful statement about the nature of British identity»
Den «kreative fargeblindheten» har lenge pågått i teaterene, men film og TV har et langt større publikum og enkelte er bekymret over hvilken presedens dette vil sette for fremtidige TV- og filminnspillinger av historiske personer.
Folk i filmindustrien vil alltid forsøke å være kontroversielle for å få publikum til å akseptere nye ideer. Men de burde ikke gå over grensen når det gjelder historiske personer. Ingen ville latt en hvit skuespiller som John Wayne spille Djengis Khan i dag, og det er ingen grunn til å fortsette samme feil men med motsatt fortegn.
Anne Boleyn var ikke en svart kvinne. Hun var moren til den rødhårede og meget bleke Dronning Elisabeth I.
Skal vi ikke engang få beholde vår egen europeiske historie?
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!