Bare pene mennesker med de riktige holdninger: Byrådsleder Raymond Johansen, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg og byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen lanserte byrådets nye klimastrategi, som beskriver hva Oslo må gjøre for å tilpasse seg klimaendringene. Pressekonferansen ble holdt på trikken. Miljøaktivist Penelope Lea var også med. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ifølge myndighetene er samfunnet vårt gjennomsyret av hat, rasisme, høyreekstremisme, klimaskepsis, islamofobi, innvandringsmotstand, EU-motstandere, vaksinemotstand, EØS-skepsis, eliteforakt, poltitikerforakt, råkjøring og plastforsøplere. Dette vekker stor bekymring, og for å bøte på problemet, driver staten med «holdningskampanjer» som skal få de villfarne til å bli rettroende, skikkelige og anstendige mennesker som kan inviteres inn i samfunnet igjen sammen med de rettroende. Eller kanskje ikke.

Særlig på venstresiden hører man ropet om at rasisme og islamofobi må bekjempes, enten med demonstrasjoner, sosial utstøting, vold eller «holdningskampanjer». Aktivistene har en klokkertro på at hvis de bare behandler sine meningsmotstandere dårlig og nedlatende nok, og forklarer dem hvordan de skal tenke riktig, så blir alle like gullegode og rettenkende som dem selv. Dette er så absurd at det er vanskelig for frie, voksne og normalt fungerende mennesker å henge med. Så la oss ta det trinn for trinn.

Rettroende skal oppdra deg som et barn, og få deg til å endre holdninger 

Utgangspunktet er altså troen på at voksne mennesker kan «formes» til å «tenke rett», bare de får «riktige opplysninger» servert i mange nok kanaler, og «gale opplysninger» blir fjernet fra offentligheten. Holdningskampanjer er altså basert på at du fortsatt er et barn – villfaren og åpen for korreksjon og oppdragelse fra dem som vet bedre. Og eksemplene er mange.

Hvis for eksempel en ateist ytrer offentlig at han ikke liker islam, så er utgangspunktet til holdnings-aktivistene at denne antipatien ikke skyldes deduksjon, erfaringer, fakta eller observasjon. Utgangspunktet er at ateisten tar feil, fordi ateisten ikke mener det samme som aktivistene. Og siden ateisten tar feil, er det eneste som mangler, store nok doser med opplysning og positiv informasjon om islam, og vips, så vil ateisten innse at han tar feil og innta nye holdninger til islam. See?

Eller la oss ta et annet eksempel: Hvis man tilfeldigvis er en hvit, heterofil mann som meg og vender Black Lives Matter-aktivismen ryggen (og nekter å knele for noen som helst, fordi dette er noe forbeholdt slaver og menn som frir), så vil forbausende mange ikke tolke dette som uenighet eller velbegrunnet motstand … som normalt er innen siviliserte land med visse intellektuelle standarder.

I stedet velger de å tolke det som «rasisme» – ut fra ingenting annet enn synsing og sin egen selvopptatte og enøyde aktivisme og fordommer mot annerledestenkende. For vestlige land er ikke lenger normale eller særlig siviliserte, og har ingen intellektuell standard å snakke om.

Kostbare holdningskampanjer kan frata deg holdninger du ikke visste du hadde

Når mobben blir stor nok og får media med på hetsen sin, sementeres myten om at «rasisme» er vanlig i samfunnet vårt, og da må man naturligvis motarbeide uvesenet. Og det skal visstnok kunne gjøres med «holdningskampanjer». Men hvordan? Jo, staten bruker masse penger på å fortelle allmuen at rasisme er stygt, at det gjør vondt for dem den rammer, og at mørkhudede er bra mennesker.

Men det visste jo alle fra før.

Hele Black Lives Matter-bevegelsen er, selv i navnet, rotfestet i et falsum – nemlig at det finnes store grupper i samfunnet som mener og ytrer at «Black Lives Doesn‘t Matter». Og det er jo ikke sant. BLM kjemper i realiteten mot rosa kaniner – og «holdningskampanjene» er derfor rettet mot målgruppen som hater rosa kaniner – som naturligvis er ganske snever, men det spiller ingen rolle. Aktivister lever av og for å skape fiendebilder, selv når de ikke eksisterer, ellers hadde jo aktivismen aldri ledet til makt og muligheter.

BLM forbeholder seg derfor retten til å plassere alle de ønsker i boksen «rosa-kanininst», og før man vet ordet av det, har denne dypt rasistiske bevegelsen (fordi den er besatt av hudfarge og rase, i motsetning til de fleste av oss andre) så mange «fiender» de bare måtte ønske. Faktisk er rasismeproblemet så stort at det er «systemisk» – hvilket innebærer at hvite er rasister uten at de selv vet om det, akkurat som jødene var samfunnfiender uten å forstå det selv i 1936.

Fornuft har blitt menneskefiendtlig og samfunnsskadelig

Denne hatefulle definisjonen av andre mennesker gjør at BLM-aktivistene (og islamistene, same shit new wrapping) kan påberope seg å være i mindretall – selv om de i realiteten er langt flere enn antall rasister de ser bak hver busk. Og siden de er et «sårbart» mindretall, forbeholder de seg retten til å aksjonere mot alt og alle. Ja – det er en form for kupp. Kupp av det offentlige ordskiftet, på vegne av politisk ekstremisme.

Holdningskampanjer er en del av deres agenda, for de skal bøte på denne «systemiske rasismen», akkurat som de skal bøte på skepsisen mot «flyktninger» og innvandrere, eller vindkraft og klimatiltak, om du vil. Alt som er forbudet med sunt bondevett og fornuft, skal vike for alt som er «bevist» av «forskere». Siden de fleste ærlige og oppegående mennesker forstår at samtlige av disse faktorene er en massiv trussel mot vestlige land gjennom ren observasjon og vond egenerfaring, så tror altså myndighetene at dette kan rettes gjennom kampanjer som skal forklare folk at det de har sett og opplevd, i virkeligheten er feil. «Nå skal du høre hva som faktisk.no er sant.»

Ja. Helt seriøst. Dette tror merkverdig mange på, selv om det er helt kontra-intuitivt. Dette tøvet bruker regjeringen og politikere millioner og milliarder på: å forme folk til å tenke rett, gjennom kampanjer, PR og reklame. Men det er jo ikke sånn folk flest fungerer. Det er rett og slett ikke å ta voksne mennesker på alvor. Men du verden som det viser hvem som har makta: mindretallet.

Et selvsentrert og forkvaklet menneskesyn

Holdningskampanjer er ikke bare basert på en fenomenal «nå-skal-jeg-fortelle-deg-hva-som-er-riktig»-arroganse . Den er også basert på et helt forkvaklet syn på mennesket, som vi finner igjen i totalitære styresett basert på sosialismens kollektivisme: Individet er en forlengelse av det kollektive samfunn, så når individet bryter kollektivismens mønster, trenger samfunnet bare korrigere individets tankemønster for å få det til tenke rett igjen. Akkurat som maur. For totalitære regimer, enten de er nasjonal- eller global-sosialistiske, er nemlig mennesket et dyr. Som en sau. En lydig skapning som gjør som flokken, og eksisterer til flokkens beste. Les Orwells barnebok «Animal Farm» eller «1984», så ser du poenget.

Dette er et kullsvart syn på menneskeheten, som er drivkraften bak sosialismens arbeidsleirer og «korreksjonsanstalter», hvor massiv politisk indoktrinering, tortur eller psykatri skal få de «villfarne» til å tenke rett. Dette er også bakgrunnen for at næringslivet slutet å ha sjefer og heller gikk over til å ha «ledere»:

Dette funker bra når du har kollektivistiske ansatte, men fungerer dårlig hvis du har individualister i staben. Individualister er nemlig ikke sauer, og de hverken kan eller vil ledes av noe eller noen. Man kan sjefe over dem, fordi man har høyere rang. Det er helt problemfritt. Men lede individualister, kreative og frie tenkere? I think not. Steve Jobs hyllet dem som «the crazy ones, the misfits, the rebels, the troublemakers, the round pegs in the square holes … the ones who see things differently — they’re not fond of rules» og hyllet dem som fremtiden. Nå blir de rensket ut av næringsliv, offentlighet og politikk fordi de «skaper uro i arbeidsmiljøet». Det er Erna Solberg som bestemmer hva som er fremtiden nå, og skal skape «innovasjon» med offentlige skattepenger.

For kollektivistisk anlagte mennesker er «the crazy ones» helt gresk

De er rett og slett ikke i stand til å forstå konseptet, poenget eller logikken, fordi de ikke er individuelt anlagte, men heller heller mot gruppetilhørighet. De passer perfekt inn i sosialistiske diktatur, men fungerer dårlig i frie land. Det er nettopp derfor de ønsker å bekjempe friheten, individualismen, ytringsfriheten og høyresiden, ved å stemple den som «egoistisk».

Det beste er naturligvis å indoktrinere folk en løgn gjennom ensrettede medier, så folk aldri får greie på sannheten og ikke får noen fakta å basere tvil på. Det er dette klimahysteriet baserer seg på: Alle medier forteller den samme løgnen om klimakrise, dommedag, botsøvelser gjennom CO2-kutt og et nytt, grønt paradis som venter i fremtiden. Rent religiøs bullshit, altså – men det virker. På overflaten.

Når kravet om «holdningsendringer» blir stort nok og sterkt nok i et samfunn, risikerer man ikke bare at meninger forsvinner under overflaten, ytringsfriheten uthules og at man skaper en bunnfalskt samfunn basert på hykleri og løgn – slik muslimske samfunn gjerne er. Man risikerer også å dyrke frem en trass som ikke bare kan skape problemet man forsøker å bekjempe, men etter hvert også kan splitte samfunnet fullstendig, når uenigheten endelig bryter gjennom overflaten av konsensus. Bare stadig mer totalitære grep kan hindre dette, og det er nettopp langs den linjen vestlige samfunn beveger seg. Look to USA. Forsøk å lappe det sammen med pene ord og holdningskampanjer – I dare you.

Motstanden mot islam, innvandring og klimahysteriet har brutt gjennom overflaten av konsensus. De som tror at denne motreaksjonen kan stanses med «holdningskampanjer», no-platforming, utstøting, trusler eller vold, er helt på jordet. De forstår ingenting av menneskelighet eller av menneskelige samfunn. Bare én ting kan stoppe denne motreaksjonen, og det er innføring av en totalitær stat hvor dissidenter blir fengslet og forsvinner. Skremmende mange aktivister i BLM eller Antifa ville neppe ha noe imot det. Og hvem er problemet da?

I 2009 skrev Vemund Ekle en masteroppgave i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi med tittelen «Effekt av holdningskampanjer på atferd – En metaanalyse av massemediebaserte holdningskampanjer i Norge». Oppgaven er usedvanlig tung materie, men konklusjonen er veldig interessant.

«Omkring holdningskampanjer: Selve fenomenet holdningskampanjerer ikke gått inn på i denne oppgavens forskningsmessige fokus. Oppgaven har forsøkt å avklare om hvorvidt holdningskampanjer i Norge har den ønskede effekt på atferd. Når det ikke var mulig å trekke noen konklusjoner omkring dette begrenser det kraftig hva det kan sies om holdningskampanjer i denne oppgavens forbindelse.

Holdningskampanjer blir brukt i mange forbindelser, at så lite er kjent om den effekt de har er bekymringsverdig. At de også kan ha negativ effekt i forhold til målsettingen gjør ikke problemene mindre. Den kritikk som kan rettes mot holdningskampanjer bør hvile på kunnskap og vurderinger av om slike kampanjer virkelig har effekt.»

Dette er ikke overraskende for oss voksne individualister – ikke minst i lille Norge, som alltid har vært lite kollektivt, preget av sunt bondevett og en viss trass og motstand mot øvrigheta. Sier du til nordmenn at miljøfartsgrensen er på 60 km/t, øker alle farta fra 70 til 80.

Snart har vi fått nok av både klimagalskapen og globalistene. Det er vår holdning, og bare prøv å forandre den. Lykke til.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!