Over nyttår skal Norge lede FNs arbeid i et av verdens mest krigsherjede, korrupte og splittede land – nemlig Afghanistan. Hva dette vil koste norske skattebetalere, er så langt uavklart.
Norge påtar seg stadig nye, krevende og ikke minst kostbare oppgaver internasjonalt. Våre myndigheter vil så gjerne «spille en rolle» godt utover det man normalt kan forvente av en mikronasjon med 5 millioner innbyggere.
Denne ambisjonen har gitt seg mange utslag, ikke minst at Norge stort sett sitter på første rad i det som finnes av giverlandsgrupper og andre tiltak der det handler om å åpne lommeboken.
Knapt noen nasjon i verden gir så mye penger per capita i støtte til ulike formål i andre land som Norge. Document har ved flere anledninger omtalt denne bemerkelsesverdige givergleden:
I 2019 ga Norge rekordmye i bistand, nesten 40 milliarder kroner. Det var bortimot 10 prosent mer enn året før. Nå signaliseres det fra regjeringen at man vil øke beløpet ytterligere, og begrunner det med korona-epidemien.
Norges plass i FNs sikkerhetsråd kan ses som en naturlig del av trangen til å «være med blant de store». Men plassen skal ifølge NTB ha kostet så det svir:
34 millioner kroner er prislappen på kampanjearbeidet for å få en norsk plass i FNs sikkerhetsråd.
Når Norge nå omsider har kommet seg inn i dette sikkerhetsrådet, er spørsmålet hva man skal bruke plassen til. Så langt ser det ut til at det hele vil fungere som en mulighet til å påta seg stadig nye kostnader.
NRK melder at Norge skal få det ytterst krevende oppdraget det er å lede FNs politiske arbeid i den totalt skakkjørte og krigsherjede nasjonen Afghanistan.
Norges ambassadør til FNs hovedkvarter, Mona Juul, bekrefter at Norge skal ha lederrollen i Sikkerhetsrådets behandling av situasjonen i Afghanistan.
– Når Norge nå går inn i Sikkerhetsrådet, er jeg glad for at vi tar den viktige oppgaven med å lede Afghanistan-arbeidet, sier Juul.
Dette er en jobb som oser av alt annet enn heder og ære for Norge. Her åpner det seg først og fremst nye, bunnløse pengesluk. Det er neppe noen tilfeldighet at FN tildelte dette oppdraget til en så «generøs» nasjon som Norge. Ifølge NRK skal også Estland være med på oppdraget, men vil antagelig spille en beskjeden rolle når sjekkheftene skal frem.
Mange nasjoners diplomater har erfart at det ikke er lett å oppnå noe som helst i Afghanistan. Det meste strander gjerne på stammekonflikter, bandittvirksomhet, korrupsjon, religiøst mørke og endeløs voldsbruk .
Men Mona Juul forsikrer at det ikke skal stå på innsatsen når Norge nå kommer på banen:
– Vi er realistiske med tanke på hva som kan være mulig å få til, men fra Norges sete i Sikkerhetsrådet vil vi iallfall gjøre vårt for å bidra i positiv retning, sier Juul, ifølge NRK. .
Vi skal nok en gang «gjøre vårt», altså. Norge har tidligere har «gjort vårt» blant annet i Midtøsten, Sri Lanka, Colombia, Sør-Sudan og andre konfliktområder. Milliardene har rullet, men lite er oppnådd, utover å fylle lommene til lokale størrelser og kjeltringer.
Mona Juul spesifiserer hva arbeidet vil bestå i:
– Fra norsk side vil vi være spesielt opptatt av å ta opp behovet for beskyttelse av sivile og særlig situasjonen for barn og ungdom som lider under terror og vold. Vi vil ta til orde for at afghanske kvinner kan ta aktivt del i politiske prosesser, inkludert i den pågående fredsprosessen, sier FN-ambassadør Mona Juul.
Det høres kort sagt ut som om norske diplomater skal løse opp i det meste av problemer i Afghanistan. Det er fortsatt lov å tro på julenissen, men her blir selv norske myndigheters lommebok utilstrekkelig.
Men norsk «innsats» stanser ikke her, det er nye pengesluk på gang:
Det er ventet at Norge også får en lederrolle i arbeidet med humanitær hjelp til Syria, skriver NRK.
Syria, i tillegg til Afghanistan. Norske myndigheter er i hvert fall ikke redde for å gape over for mye. Men en porsjon realisme kunne antagelig vært på sin plass.
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
Finn flere titler på forlagssiden!
Vil du støtte oss?