MDGs sykkelsatsning i Oslo koster milliarder, og de nye sykkelveiene fremstår i stor grad som som en vits. Nå ligger de som monumenter over politisk uforstand og uansvarlighet. Det er ikke rart at politikerforakten bare vokser.
Document har ved flere anledninger omtalt (den såkalte) sykkelsatsningen i regi av (det såkalte) Miljøpartiet de grønne (MDG). Dette foregår med bevisstløs og ubegripelig støtte fra Ap og SV.
«Så langt har dette vært en gedigen fiasko, og en massiv sløsing med folkets penger. Hovedansvaret har MDG. Men også de andre, rødgrønne partiene er medskyldige», skrev Document tidligere i år.
Hele denne satsningen koster ufattelige 13 milliarder kroner, penger hovedstaden har akutt behov for på andre områder.
Man kan bare tenke seg hva slike summer kunne utrettet innen helse, eldreomsorg, skole, rustilbud, ungdomstiltak, idrett og ikke minst det store vedlikeholdsetterslepet i offentlige bygninger.
Men av uforståelige grunner har byrådet i Oslo bestemt seg for å prioritere sykkelveier på kryss og tvers av byen. Dette til tross for at det mangler grunnlag i behovsanalyser og brukerundersøkelser. Det er et påfunn tatt ut av luften.
Hele dette milliardprosjektet fremstår faktisk som mer og mer tankeløst jo mer man setter seg inn i saken.
Når man eksempelvis studerer en del av disse sykkelveiene, er det et par nokså fundamentale spørsmål som melder seg: Hvor er alle syklistene? Hvor er de menneskene dette visstnok er laget for?
Sykkelveiene ligger stort sett ubrukte, både sommer (og særlig) vinter. Foto: Document.
Trafikken av syklister er minimal. Ingenting tyder på at den gigantiske investeringen har fått flere oslofolk ut på sykkel. Pengebruken fremstår som særdeles lite gjennomtenkt.
Samfunnsdebattant Jarle Aabø tok for seg saken, i en post i Facebook-gruppen Oslo for Alle:
«I går satt kun 1,2 prosent av Oslos befolkning på et sykkelsete. Omtrent samme andel som i 2015 da sykkelfanatiker Berg ble byråd.
PS: Mens Lan kjører luksus-Jaguar med privatsjåfør vil hun tvinge oss til å sykle.»
Man merker seg også hvordan en rekke av sykkelveiene ser ut til å være konstruert uten mål og mening. For hvor er logikken når man bruker store beløp på 10-20 meters løsrevet sykkelfelt her og der? Hvordan er dette tenkt benyttet?
Rundt om i byen finnes det flere eksempler på slike fullstendig meningsløse «stubber» av sykkelvei. Ti meter her, tyve meter der. Hvem kan finne på noe slikt? Det er lett å få følelsen av at man befinner seg i Molboland. Fotos: Document.
Trolig er samferdselsbyråd Lan M. Berg først og fremst opptatt av å kunne påberope seg flest mulig meter med sykkelvei, for å kunne briske seg med dette i presentasjoner for likesinnede. Slikt kan det bli «miljøpriser» av.
Det spørsmålet mange undres over, er hvordan Ap´s byrådsleder Raymond Johansen kan tillate at MDG får fortsette med sitt uansvarlige og infantile pengesløsingsprosjekt. Hva man enn måtte tenke om Johansen, så må man anta at også han innser hvor ufornuftig dette er.
Det heller ikke tvil om at Johansen er klar over den voksende misnøyen i byen. På Facebook-siden Oslo for Alle ble det publisert et brev fra en frustrert Oslo-beboer til nettopp Raymond Johansen. Det er antagelig illustrerende for hvordan svært mange av byens innbyggere opplever den splittende og destruktive politikken som føres fra Byrådet, og er neppe det eneste som er sendt ham:
Til: byradsleder@oslo.kommune.no
Emne: Ikke la MDG ødelegge Oslo!
Hei Raymond,
Hvorfor lar du MDG med «skadefryd» terge og gjøre livet vanskelig for byens innbyggere?
I tillegg «spyr» Eivind Trædal ut hånende og motbydelige kommentarer og utsagn. Uforståelig at han aksepteres som politiker og får være med på styre og stell i Oslo!
Dette resulterer i mer og mer politikerforakt og det kommer ikke til å ende bra.
Leser du eller blir informert om innholdet i slike emailer som blir sendt til deg?
Med hilsen XX
En meget bekymret Oslo-borger
Men det å la MDG og Lan M. Berg få lov til å «leke politikk» er antagelig prisen Raymond Johansen må betale for å være byrådsleder. Hensynet til egen politisk posisjon er viktigere enn byens beste. Slike politikere bør ikke undres over at velgerne mister all respekt for dem.
Dessverre er det ikke Raymond Johansen personlig som betaler den skyhøye prisen for galskapen, men byens beboere, og alle de andre grupper og formål som sårt hadde trengt disse pengene.
Neste kommunevalg finner sted i september 2023. Da bør hovedstadens velgere ha forstått hvem som må bort fra styre og stell.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!