Jean -Leon Gerome: General Bonaparte with his Military Staff in Egypt (1863)
Etter selvmordsangrepene i Frankrike i oktober har franske politikere brukt uttrykket islamo-fascisme. Av god grunn, for det er mange likhetstrekk, og man kunne gjerne legge til nazismen. Alle tre vokste frem som følge av nederlaget og ydmykelsen etter tapet i første verdenskrig. De bygde på rase-overlegenhet, at andre mennesker hadde lavere rang. De påberopte seg den absolutte sannhet, og øverst i hierarkiet stod en ufeilbarlig fører som forlangte ubetinget lydighet. Verden ble delt i vi-dem, og målet var å gjenopprette det tapte imperium.
Det islamske imperiet hadde vært en stormakt gjennom 1300 år, og Koranen lærte at muslimene var overordet ‘de vantro’, 39:9 og 45:21, 2:221, 8:55, 3:110 og 13:16. Men da det Osmanske riket tapte krigen, var det slutt på storheten. I 1928 ble Det Muslimske Brorskapet (MB) dannet i Egypt med det mål å gjeninnføre kalifatet. Logoen deres er hentet fra Koranen: «Rust dere mot dem (de vantro) med så stor stridsmakt som dere klarer for å avskrekke Allahs fiender. . .» 8:62.
Egypteren Hamed Abdel-Samad holdt i 2013 et foredrag i Kairo om likheter mellom fascismen og islamismen. Han fikk umiddelbart drapstrusler og måtte gå under jorden og flyktet til Tyskland. Han forklarer likhetene i «Den islamske fascismen», Document forlag 2015: Man ser tilbake på en stolt fortid, man føler seg ydmyket og inntar en offerrolle, og har en forestilling om at ‘de andre’ har inngått en sammensvergelse mot en. Man innrømmer ikke egne feil, bærer på et hat mot Vesten og ønsker hevn. Avmakts-følelse og allmakts-tro.
Muslimer har sitt forbilde i ‘idealsamfunnet’ fra 600-tallet og fremover. Islam skuer bakover mens Vesten skuer fremover. Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten midt på 1400-tallet viser dette klart. Kunnskap ble spredt mye raskere enn før og førte til en intellektuell oppvåkning. De geistlige i Det ottomanske riket avviste oppfinnelsen fordi de var redd den kunne føre til forfalskning av Koranen. Det varte 300 år før den første bokpressen kom til Istanbul, men den ble kun brukt i forvaltningen. Napoleon fikk sendt et trykkeri til Kairo i 1798, men de lærde ved al-Azhar sørget for at trykkplatene ble ødelagt allerede på havnen. Europa tok skrittet over i kunnskapssamfunnet mens islamske land ble hengende etter.
Tilsvarende i utviklingen av militær-teknologi, infrastruktur og politiske institusjoner. En annen grunn til at islamske samfunn ble hengende etter, var et kvinnesyn der halvparten av befolkningen hadde lavere formelle rettigheter og fikk mindre utdannelse og deltok mindre i arbeidslivet.
Mussolini ville militarisere samfunnet, noe MBs stifter berømmet ham for, men islam skulle ha æren for at dette prinsippet var innført av Muhammad 1300 år tidligere. I 1935 skrev han at «det finnes knapt en sura i Koranen som ikke oppfordrer muslimene til å vise mot, utholdenhet og kampånd, og føre jihad for Allahs sak.» Det var én vesentlig forskjell mellom de to: fascismen hadde et verdslig grunnlag, islamismen er religiøst fundert. Fascismen kan man argumenter imot med fornuften mens islams religiøse doktrine er hevet over kritikk.
Nærheten mellom islamismen og nazismen ser man av at stormuftien i Jerusalem tilbragte store deler av krigen i Berlin. Møtepunktet rent ideologisk var jødehatet. Stormuftien poengterte at jødene var de første som hadde ytt motstand mot muslimene – 1.300 år tidligere. Stormuftien og Hitler var enige; den «endelige løsningen» skulle gjennomføres i Midtøsten.
En annen liten bok som er til god hjeop for å forstå psykologien til selvmordsbombere, er «Skrekkens menn» 2006 av Hans M. Enzensberger. Han trekker frem de islamske lands teknologiske tilbakeståenhet: De oljerike Midtøsten-landene måtte ha hjelp fra Vesten med å utvinne og raffinere oljen. Omtrent hvert kjøleskap, telefon og PC er laget i Vesten eller Kina, Korea eller Japan. Da er det ikke rart at muslimer får en følelse av å være taper i den moderne verden, for dette kolliderer med selvbildet deres hellige bok postulerer: «Dere [muslimene] er det beste folk som er blitt bragt frem for menneskeheten.» 3:110.
Med dette menneskesynet, og profeten som forbilde og mange skriftord som legitimerer vold og drap, har muslimer gjennom 1400 år ment de har rett til å utbre læren både med ordet og sverdet. Både profeten og hver muslim fikk i oppdrag å bekjempe ‘de vantro’ (66:9, 9:14, 9:73 og 9:123). Den religiøse motivasjonen er klar: Koranen sier at de som drar ut i kamp for Allah, har høyere status enn andre muslimer (4:95 og 61:4), og gir et løfte: Den som dør i kamp, kommer rett til paradis (3:195 og 9:111) der jomfruene venter. Når muslimer kommer til kort overfor vestlige land både teknisk, økonomisk og frihetsmessig, er veien kort til å bli selvmordsbomber: De skader Vesten og (tror de) kommer til paradis.
Abdel-Samad definerer islamismen som en ideologi som bygger på Koranens og profetens uangripelighet, der islams lover settes høyere enn et lands verdslige lover, der målet er å innføre sharia-lovene og demokratiet brukes som et middel. Han skriver at militær seier var nødvendig for å stoppe fascismen og nazismen, og hevder at det samme gjelder imot islamismen. Vesten må først erkjenne at islamismen har noe med islam å gjøre, og ikke tåkelegge med ‘en kamp mot terrorister’.
I nov -20 kom han med en ny advarsel til Europa: Det politiske islam som tidligere har kastet land i Midtøsten ut i et mørke av uvitenhet, fanatisme og borgerkriger, har nå infiltrert Europa og prøver å påtvinge oss islamske lover. Det kontinentet som banet vei for borgernes frihet, har sluppet den islamske inkvisisjonen inn og latt dem herske over forfattere, lærere og dramatikere. Helt inntil nylig har myndighetene i Tyskland og Østerrike bedt islamske organisasjoner som støtter Erdoğan og Det Muslimske Brorskapet om å utforme læreplaner for de muslimske elevene i skolene. Europas fiasko i krigen mot islamsk terror er således ikke bare en sikkerhetsfiasko, men en pedagogisk og kulturell fiasko, skriver Abdel-Samad: 13. nov 2020.
Islam er ikke noe offer, skrev Kent Andersen på Doc 24. nov 2020. «Islam er en angriper – en kulturkannibal som aldri har vært integrert i eller en del av Europa, og aldri kommer til å bli det, for det er ikke islams formål. Islam er et totalitært, politisk samfunnssystem basert på underkastelse og macho-verdier, og har alltid vært på kollisjonskurs med Europas frihetsidealer. To samfunnssystemer kan ikke råde i samme land. Ett må vinne.»
Winston Churchill så allerede i 1938 at konflikten med nazismen dypest sett handler om åndelige og moralske verdier. Han utfordret den frie verden: Skal vi møte denne trusselen med underkastelse eller motstand?, og svarte: Motstand!
Jeg ser det slik at det samme gjelder i dag. Kjente muslimer har sagt det offentlig at Vesten er under angrep: Den katolske erkebiskopen i Izmir (tidligere Smyrna) i Tyrkia, Bernardini, fortalte på et synodemøte i 1999 hva en muslim hadde sagt til ham på et dialogmøte i Tyrkia: «Takket være de demokratiske lovene deres, vil vi invadere dere. Takket være de religiøse love deres, kommer vi til å dominere dere.» Slike dialogmøter var alltid organisert av de kristne. På et annet møte ble muslimene spurt om de kunne organisere noe slikt møte. Den muslimske myndighetspersonen svarte: «Hvorfor skulle vi det? Dere har intet å lære oss, og vi har intet å lære av dere.»
En muslimsk forfatter fra Tyrkia, M. A. Rassoul, uttalte for over 20 år siden: «Tiden arbeider for oss. Våre kvinner har alltid tykk mage. De kristne får stadig færre barn. Å få barn er meget viktig for å innta landet. Det skjer gjennom barnefødsler. Hva våre menn ikke klarte da de skulle innta Wien [1683], det klarer vi nu. Der er vi Allah takk skyldig. Vi føder dere kaputt. Grunnloven skal vekk og Koranen skal være grunnlaget. De regjerende skal være muslimer.» Gjengitt i boken «Muslime erobern Deutschland», 1998 av professor A. Mertenssacker.
President Macron og Østerrikes kansler har skjønt at Vestens verdier står på spill og har erklært at de vil kjempe imot, og f.eks. stenge moskéer som sprer hat og volds-ideologi. Her hjemme er regjeringen taus og ser ut til å leve i troen på dialog, og at muslimer blir integrert ‘bare de kommer seg i arbeid’. SSBs nye undersøkelse viser noe annet.
Regjeringen gambler med vår frihet og judeo-kristne kultur. Det har vært så mange islamske terrorangrep i Europa de siste 15 årene, og advarslene har vært så mange og så tydelige at regjeringen ikke kan dekke seg bak ‘vi skjønte ikke’. Det er 9 måneder til valget. Hvilke partier har tenkt å ta Grunnlovens § 2 på alvor? «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.»
Utvidet versjon av kronikk i avisen Norge IDAG 11. des 2020.
Kronikken ble først sendt til Aftenposten og Vårt Land, som begge avslo.
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.
