Gjennom ikke-anonyme spørreundersøkelser har tusenvis av elever siden 2014 blitt bedt om å utpeke mobbere og rangere popularitet i klassen. Det reagerer skoleforskere på. Illustrasjonsfoto: Wilma Nora Dorthellinger Nygaard / NTB

Gjennom ikke-anonyme spørreundersøkelser har tusenvis av elever siden 2014 blitt bedt om å utpeke mobbere og rangere popularitet i klassen, melder Dagsavisen.

Undersøkelsene Spekter og Innblikk brukes for elever fra 3. trinn i barneskolen og ut videregående skole. Skjemaene er laget av Læringsmiljøsenteret (LMS) ved Universitetet i Stavanger og initiert brukt i skolen siden 2014 av Utdanningsdirektoratet (Udir) gjennom Læringsmiljøprosjektet.

– Det er prisverdig at det utvikles metoder for kartlegging og forebygging av mobbing, men hvis man ikke trår varsomt, kan prisen for slike tiltak fort bli høy, sier Stein Erik Ulvund, forsker og professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, til Dagsavisen.

Skjemaene er ikke anonyme, og elevene skal blant annet svare på spørsmål om hvem som mobber, hvem som blir mobbet og hvem som er mest og minst populære i klassen. Samtidig kreves det ikke noe samtykke fra foreldrene.

– Det mest oppsiktsvekkende ved Spekter er at det oppfordrer til å angi andre elever ved navn. Det legaliserer en angiverkultur som neppe kan danne noe godt grunnlag for et godt klassemiljø, sier skoleforsker Gunn Imsen ved NTNU til Dagsavisen.

Ifølge LMS var det på det meste rundt 800 skoler i Norge som betalte for digitalt årsabonnement på Spekter. I dag ligger tallet på rundt 500 skoler. Samtidig blir Spekter benyttet i gratis papirversjon.

Mobbeandelen på skoler som har deltatt i regjeringens læringsmiljøprosjekt, har gått ned, ifølge Udir.

– Endringer i læringsmiljø kan føre til nedgang i mobbetall, og det er mange faktorer som spiller inn. Spekter og Innblikk kan være en av disse faktorene, men det er nær sagt umulig å få tall spesifikt på én eller to faktorer alene. Man må se på helheten i alt arbeidet som skolene legger ned ved å ta tak i mobbing, sier senterleder Dag Jostein Nordaker ved LMS til avisa.

– Det å bruke ikke-anonymiserte kartlegginger reiser mange juridiske, etiske og faglige spørsmål som må vurderes opp imot hverandre. Hensikten med en kartlegging må alltid være å finne ut hva som må til for å bedre relasjoner og det psykososiale miljøet til elevenes beste, uttaler avdelingsdirektør for barnehage- og skolemiljø i Udir, Marit Hognestad.

Finn bøker og julegaver du blir klokere av på våre forlagssider.