Facebooks datasenter i Prineville, Oregon. Foto: Tom Raftery / Wikimedia Commons.

Innbyggere på Jæren murrer etter at de ble informert om gigaplaner for Norges største datasenter midt blant natur og matjord. Det var i slutten av 2019 at innbyggerne på Kvernaland fikk vite at 6000 dekar landbruksland vurderes omregulert til bruk for datasentre. Nå er motstanden i gang, og den minner om motstanden mot vindkraften.

Datasentre har blitt pekt ut som en av tingene vi skal leve av etter oljen, uten at noen kan forklare logikken i det. Regjeringen vil at Norge skal være en attraktiv nasjon for datasentre, og det ble utviklet en egen strategi i 2018 for nettopp dette.

Over hele landet har lokalpolitikere og næringsliv ønsket å hive seg på bølgen, men alle etableringer av dataparker viser at det gir få inntekter, få arbeidsplasser og skaper et ekstremt kraftbehov som må dekkes av det offentlige. Noe som igjen påvirker strømprisene for både private og næringslivet.

Lyse mener etableringen kan skape opp mot 60.000 årsverk over ti år, et tall som er basert på en lekker PowerPoint fra PR-avdelingen som har som jobb å overtale politikere til å gi etter. Grandiose gigantplaner fra investorer imponerer alltid kunnskapsløse politikere, som ikke forstår at det de blir lovet, ikke nødvendigvis er det de får. Og siden klimahysteriet har fått mainstream media til å skru av all skepsis, kan kapitalkreftene gjøre som de vil. Men de slipper ikke unna Document.no.

Gigantiske planer

6000 dekar er et voldsomt innhugg i Jærens landbruksarealer. Det er nok til å romme over 850 fotballbaner, utgjør en stor del av bygda, og er like mye landbruksjord som blir bygd ned i hele landet på et år. Akkurat som med vindkraft, foregikk prosessen med lite åpenhet, dårlig informasjon og hemmelig en-til-en-kommunikasjon med grunneiere:

Uka før jul i fjor fikk flere grunneiere i området besøk av entreprenørselskapet Masiv, som banket på dører og fortalte om mulighetene som lå i å godta en opsjonsavtale om å selge eiendom. Dette er også et mønster man kjenner igjen fra vindkraftbrasjen. Flere i «Vern Kvernaland»-gruppen frykter nå at folk i bygda nå blir satt opp mot hverandre. Noen grunneiere vil selge, mens andre beboere vil bevare – slik man opplever for eksempel på Haramsøya.

Ordfører Reinert Kverneland (H) mener kommunen har mange hensyn å ta, men han har vært svært positivt innstilt til planene, fordi pengefolka har lovet at han kanskje kan få en mye etterlengtet omkjøringsvei, og naturligvis lokker løftet om massevis av arbeidsplasser. Men er det sant? Og er samfunnet som helhet tjent med utviklingen?

Store og tomme løfter om arbeidsplasser

Lyse viser i flere forbindelser til Luleå i Sverige. Der har Facebook et av verdens største datasentre, som påstås å ha skapt 1000 til 1500 årsverk, hvorav 350 befinner seg på selve senteret. Det er ikke tall man finner igjen andre steder:

Luleå i Nord-Sverige var den første europeiske byen som fikk datagiganten Facebook til å etablere seg i området. I begynnelsen vekket etablissementene mye håp og entusiasme: Organisasjonen Business Sweden produserte en glanset rapport som indikerte opp mot 30.000 nye arbeidsplasser, og ingen politikere stilte kritiske spørsmål til PR-stuntet.

Fasiten viser at i dag jobber 56 personer i serverhallene med vedlikehold, service og andre ganske praktiske oppgaver, men ikke drift. Selskapets egne ansatte med IT-kompetanse blir fløyet inn fra andre steder i verden når det trengs ekspertise, noe som innebærer at de fleste av de 350 arbeidsplassene man skryter av, ikke betaler skatt til Luleå.

Dataparker er ikke en gavepakke, men en belastning

Dataparker er ikke den nye oljen. Man er helt kunnskapsløs hvis man tror på den bløffen. Dataparker er i stedet en belastning for samfunnet av tre grunner: De forbruker ekstreme mengder strøm. De gir knapt noen arbeidsplasser og små skatteinntekter. Og de krever stabil, solid strømforsyning samtidig som eierne forlanger lave strømpriser. Det er ikke forenlig med våre samfunnsinteresser. Og det er ikke forenlig med satsing på vindkraft.

Det finnes nesten ingen land i Europa som har et slikt overskudd av billig, stabil kraft kombinert med blåøyde politikere som ikke er i stand til å forstå hva de vedtar eller stille klare krav til søkkrike BigTech, så samfunnet i det minste går i null. Sverige og Norge skiller seg ut i særklasse. Her har all fornuft og skepsis kortsluttet fullstendig på klimapanikk.

Et ekstremt strømforbruk som rammer hele samfunnet

Det er vanskelig å begripe hvor mye strøm slike dataparker egentlig sluker: I en svensk rapport blir det påpekt at internettgigantenes serverhaller kan skape strømkrise i Sverige – et problem Sverige allerede begynner se konturene av på grunn av satsingen på vindkraft, som gir energiknapphet, strømrasjonering og roterende strømutkoblinger for å hindre at den ustabile vindkraften får strømnettet til å kollapse.

De internasjonale teknologibedriftene planlegger serverhaller i Sverige som trekker rundt 500 MW – nesten dobbelt så mye strøm som hele Uppsala bruker. Det er faktisk like mye strøm som et halvt atomkraftverk leverer, har Lennart Söder, professor i elektrisk kraft ved KTH, Royal Institute of Technology, påpekt.

Du må bygge 125 av de aller største vindturbinene i naturen for å levere så mye strøm, og da får du bare strøm når det blåser akkurat passe. Det skjer bare cirka 1/3 av tiden, i beste fall. Resten av tiden må strømmen komme fra ekte kraftstasjoner, som må surre og gå i bakgrunnen i tilfelle vinden forsvinner.

Aftonbladets gjennomgang av Google, Amazon og Facebooks etableringer av serverhaller viser hvordan den svenske regjeringen i flere år har drysset penger over de internasjonale gigantene på internett. Milliontilskuddene og strømrabatten på 97 prosent har gitt få jobber og lite skatteinntekter. «Det grønne skiftet» er i ferd med å skape energikrise i hele Europa, samtidig som man skal elektrifisere alt. Og siden Norge er en EU-koloni uten egen kraftforsyning, må vi ta vår del av støyten.

For å oppsummere: 

Verden trenger dataparker. De er en vital del av vår moderne infrastruktur, og de må plasseres et eller annet sted. Men siden de genererer ekstreme inntekter og går med vanvittig overskudd, må samfunnet også kunne kreve å få dekket sine utgifter og gå med overskudd. Basta.

Det ekstreme strømforbruket til dataparkene gjør at samfunnet blir nødt til å utvide sin kraftforsyning, og dette koster ekstreme summer for skattebetalerne og strømkundene, samtidig som det driver opp strømprisene. Folk som vil etablere dataparker, bør altså love å bygge sitt eget atomkraftverk ved siden av. I stedet lover de å bidra til å bygge vindkraftverk, som koster samfunnet enda mer i subsidier, og bare leverer litt strøm av og til. Slik det er i dag, er dataparker tap-tap for samfunnet.

For nordmenn flest høres ordet «energimangel» eller «kraftrasjonering» ut som en vits, men det er nettopp dét energibransjen forbereder seg på. Også her i Norge har man strammet inn forskriften for kraftrasjonering, fordi dumme politikere med klimapanikk vil «elektrifisere» ALT i samfunnet, og smartingene i energibransjen selger inn vindkraft som løsningen for å høste subsidier – ikke minst på kjempekalkunen havvind. Men på bakrommet vet de godt at resultatet blir kraftmangel og ekstreme strømpriser. De vil bare ikke fortelle det til noen.

Det ville vært mulig å for samfunnet å tjene penger på dataparker, hadde vi bare hatt politikere med samme forretningssans som svindlerne i vindkraft-industrien: Google, Facebook og YouTube har endeløst med penger, og kan betale for seg. De er forretningsfolk som vil betale minst mulig, men som også er villig til å betale for det de trenger: Masse ledig plass, moderne infrastruktur og ekstreme mengder stabil strøm.

Norge kunne bygget gasskraftverk eller nye vannkraftverk, solgt industriarealer som ellers ikke kan brukes til noe, og laget skatteregler og kjøreregler som tilsier at både penger, skatt og arbeidsplasser skal komme fra Norge, og komme Norge til gode – hvis ikke får dere ta dataparken deres og gå et annet sted. Dét er ekte business.

Men norske politikere forstår hverken teknologi eller business. De forstår ingenting av det som foregår, for de leser ikke Document.no.

Årets julegave! Kjøp Kents bok om klimahysteriet her.