Robin Hansson og SV-leder Audun Lysbakken. Foto: SV
«Ernst Øyvind» i Nissene over skog og hei er inkluderende, ikke rasistisk. At hvite mennesker aldri skal kunne iscenesette seg som en svart person i humor og satire, er ekskluderende og farlig, mener SV-eren Robin Hansson.
– Jeg er mørk, jeg er ikke en glasskule, og jeg er dritlei av at folk lar seg krenke på mine vegne.
Hansson er bystyremedlem i Kristiansand og stortingskandidat for Vest-Agder SV. Han er lei av krenkelseshysteriet.
– I debatten om «blackface» har jeg tre poenger: Det er noe dypt ekskluderende med ikke å bli kødda med. Krenkelseshysteriet kommer i veien for å bekjempe den ordentlige rasismen, og Norge bør ikke la et USA i villrede være premissleverandør for våre diskusjoner.
Robin Hansson er ikke i tvil om at rasisme er et alvorlig samfunnsproblem, skriver han i VG. Derimot er kanselleringen av «Nissene over skog og hei» et angrep på norsk humor og kunstneres ytringsfrihet, mener han:
[..] men det er også et angrep på meg som del av det norske fellesskapet. Jeg er mørk, jeg er ikke en glasskule, og jeg er dritlei av at folk lar seg krenke på mine vegne. Ikke minst fordi jeg selv er en engasjert antirasist. At hvite mennesker aldri skal kunne iscenesette seg som en svart person i humorens og satirens tjeneste, opplever jeg som ekskluderende og farlig. Det er et alvorlig blindspor å gjøre antirasismen til en kamp om kulturpersonligheters moral.
«Ernst Øyvind» – som er akkurat like dumdristig, patetisk og morsom som de andre karakterene til Eckbo, er brun i huden – det ødelegger førjulstiden.
Espen Eckbo gjør narr av alle karakterene sine, de «hvite» like mye som de «mørke», og er dermed inkluderende og det motsatte av rasisme, mener Hansson.
Den identitetspolitiske oppblomstringen har amerikansk avsender – Norge bør se andre steder for inspirasjon. Ikke minst bør vi snakke sammen om rasismen i Norge og hvordan vi bekjemper den uten å henge ut enkeltpersoner.
Robin Hansson blir provosert av at Jamal Sheik i «rasisme_i_norge» og Ciakudia fremstillingen av etnisk minoritetsbakgrunn som persilleblad.
Humor skal krenke og utfordre, og den er best når den er uhildet. Humor skal være til forlystelse og forargelse. Stadig flere føler seg ekskludert fra samfunnsdebatten om politisk betente saker, der ord i seg selv – ikke konteksten ordene blir brukt i – blir «ulovlige». Mange vegrer seg dermed for å ytre seg i det offentlige rom fordi de er redde for å bli tillagt holdninger de ikke har.
Ta dere en pepperkake. God jul.
Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her!