En lege betjener en installasjon for protonbehandling ved Proton Therapy Center i Praha den 3. september 2014. Foto: Petr David Josek / AP via TT / NTB.
Våren 2019 fikk jeg påvist prostatakreft som jeg fikk behandlet i Praha med proton- eller partikkelstråling, en mere presis metode med mindre bivirkninger enn de tilbud jeg fikk i Norge: enten kutte den vekk kirurgisk eller svi den bort med røntgen (satt litt på spissen).
Slikt har ikke ubetydelige mulige bivirkninger, som impotens og inkontinens med svært lange opphold på toalettet, som du egentlig aldri kan forlate.
Jeg spurte Oslo universitetssykehus (OUS) om de kunne anbefale protonbehandling i utlandet. Den kvinnelige overlegen hadde ingen planer om å støtte noe slikt. Jeg søkte Utenlandskontoret om økonomisk støtte til behandlingen (kr 220.000), subsidiært å få dekket hva behandlingen ville kostet i Norge (kr. 126.624 ifølge overlege ved Helse-Bergen). Sistnevnte mener jeg å ha krav på, i det minste moralsk – ikke overlegen, men bidraget.
Avslaget var begrunnet med en uttalelse fra en overlege ved OUS, at
litteraturen som de har støttet seg på ikke har klart å vise noen overlevelsesgevinst ved protonbehandling sammenlignet med utvendig strålebehandling. Det er heller ikke funnet sterke bevis på bedring av bivirkninger […]
Dette i direkte kontrast til hva seksjonsleder K. Ryden-Eilertsen ved avdeling for medisinsk fysikk, OUS, og direktør B. Klem i Oslo Cancer Cluster Incubator, sier2 nemlig at
røntgenstråling […] har høy gjennomtregningsevne, men bestråler samtidig friskt vev både foran og bak svulsten i hele strålebanen gjennom kroppen […] med fare for å skade også friske celler som kan gi alvorlige bivirkninger og senskader for pasienten. Derfor anses protonstråling som mindre risikofylt […] som ikke skader normalvevet rundt svulsten like mye som konvensjonell stråling.
Begge kan ikke ha rett, og det er overlegen i Oslo som tar feil, grunnet et selektivt utvalg av litteratur. Annen litteratur, eksempelvis fem vitenskapelige artikler fra 2014 og 2015 som omfatter studier av nesten 2000 pasienter i flere land, viser at andelen av pasienter med biologisk tilbakefall seks år etter protonbehandling var mindre enn én prosent for tilfeller med liten risiko, og 8 til 15 prosent for tilfeller med høy risiko. En suksessrate på 99 % som i mitt tilfelle er ganske formidabel og ikke egnet til å overse, noe Utenlandskontoret derimot velger å gjøre i noe jeg vanskelig kan karakterisere som noe annet enn en arrogant avvisning av andres liv. En arroganse jeg ikke kan se fører til annet enn urimelig prioritering.
Den absolutte arrogansen – jeg vet best, du skal ikke komme her og komme her – ble godt dokumentert av Per Egil Hegge1, og finnes fortsatt i det norske helsevesen og -byråkrati – også vist i serien «Håpets marked» på NRK, syke som søker helbredelse for MS, ME og kreft i utlandet. For MS er det stamcelletransplantasjon som gjelder, hvor norske sier NEI, og er konservative i data, mens Sverige velger å gi tilbudet. Den kvinnelige norske overlegen sier de må forske mer for å se om det virker på samme måte her som i utlandet, ti år minst. Vel, hvorfor startet de ikke tidligere?
Når klokkene ringer for deg og høsten setter inn med sykdommer og problemer, som at du kan miste funksjonen i bjellene, håper du å få noe tilbake etter lang arbeidsinnsats og skattebetaling, og få ikke bare et tilbud om behandling, men tilgang til den behandling som gir et best mulig liv i den tiden du har igjen. Dette er ikke filosofien i Norge, verdens «rikeste og lykkeligste land». Det kan du ikke få, men vi kan skjære bort hele kjertelen eller svi den bort med siste nytt innen grilling (satt på spissen).
Endelig skulle jeg få sjansen til å bli en gammel gris. Hege Duckert i Dagbladet gav en presis beskrivelse av redaktør Arve Solstads bekledning som «griskaill-stilen». Hva er problemet? spør kanskje halvparten av dere, en griskaill mindre er vel bare bra? Solstad fikk laget mange klassiske utgaver av Dagbladet, som vi ikke ser i dag og trolig aldri vil se igjen. Men hva er vitsen med å være griskaill dersom bjellene ikke ringer? Alt har en tendens til å virke grått og fargeløst. Som Evert Taube sa; skal det aldri ta slutt det der? Eller som det ble forklart i Dagbladets Dusteforbundet: Svinet er meget omtalt. Dog hører det til sjeldenhetene at folk taler om sitt eget svin (mitt svin), alle taler om andres svin (ditt svin). Det er også kjent at Winston Churchill ble kalt og kalte seg selv «pig».
Man skal ikke kaste perler for gamle svin. De kan falle og skade seg. Fritt etter Darwin P. Erlandsen.
Om lag 1200 menn har fått PREP-pillen som gjør at man kan ha sex uten kondom uten å risikere hiv-smitte, og antallet brukere er økende. Pillen har vært tilgjengelig gratis for homofile menn siden 2017, noe som koster skattebetalerne millioner.
Helseminister Bent Høie (H) sier til NRK at PREP-pillen har vært en suksess, men i en foreløpig rapport fra Olafiaklinikken og NKSOI kommer det fram at både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten opplever en konflikt mellom å prioritere syke personer eller unge, friske potensielle og nåværende brukere av pillen. Olafiaklinikken, som er en del av Oslo universitetssykehus, har om lag halvparten av landets PREP-pasienter. De har 2000 konsultasjoner i året, og ventetiden for å få pillen er nå 52 uker.
Når leger på sykehusene må bruke mer tid på friske pasienter, er dette selvsagt et dilemma, sier seksjonsoverlege Asha Hartgill. Hun sier også at det ikke alltid er lett å forsvare at kreftpasienter må betale egenandeler, mens PREP-brukerne slipper.
I et innlegg på Facebook tar helseminister Bent Høie (H) et kraftig oppgjør med hets mot homofile og nedrige kommentarer:
I intervjuer jeg har gitt de siste 20 årene har jeg fortalt at jeg har opplevd lite eller ingen form for hets som åpen homofil politiker. Denne uken har endret på det.
Den harde tonen har blitt stadig hardere. Noen hevder dette er en oppfordring til homofile til å ha uforpliktende sex, skriver han.
Men hvem er det som har skapt bildet av homofile som mer enn gjennomsnittlig opptatt av sex andre enn dem selv, gjennom opptog kledd i lårkort lær, litteratur og film? En karikatur, sikkert, men også med rot i virkeligheten. Derfor blir det feil å subsidiere medisin som forebygger sykdom etter risikoadferd, som selvfølgelig utkonkurrerer andre viktige helsebidrag.
Helseministeren fra Høyre ga seg den luksus å bli rasende og påstå at homofile ble hetset når det ble kommentert at dette var å subsidiere risikoadferd, å påstå at homofile menn er opptatt av tilfeldig sex og er interessert i å ta denne risiko er helt bak mål. Mye tyder på at homofile menn har hatt og fortsatt har fokus på slike ting, manifestert både i homoparader, filmer og i intervjuer av trendsettende kunstnere. Og partiet Høyre fortsetter å fiske blant ytterkanter og ekstremer, som jo er så moderne.
Det er vanskelig ikke å sette ulike grupper opp mot hverandre når det skal prioriteres. Dette er ikke en konkurranse om hvem som er de største svin men en konkurranse om midler, selv om vi egentlig har råd til å yte mer helsebistand heller enn annen bistand. 2019 var et forferdelig år for meg så nyttårsaften skålte vi på at 2020 skulle bli et godt år. Det ble verre.
1Per Egil Hegge, «Og så må du ikke stille spørsmål», Cappelen (2000)
2Teknisk Ukeblad nr. 6, 2019
