Kina reagerer med raseri når et land uttrykker seg oppsetsig, slik Australia har gjort. Talsmann for kinesisk UD, Lijan Zhao, la ut dette manipulerte bildet av en australsk soldat som står klar til å skjære halsen over på et afghansk spedbarn. Reaksjonene i Australia var sterke. Zhao tok ned tweeten. Det var ikke Twitter som fjernet den. Man skulle tro den stred mot fellesskapsreglene.

USA har vedtatt en forskrift som forbyr import av bomull fra Xinjiang-provisen, siden denne er produsert ved slavearbeid. Men store amerikanske selskaper som Apple og Nike stritter imot og har drevet intens lobbyvirksomhet mot at forskriften skal bli lov. Forslaget er vedtatt i Representantenes hus. Forskriften kan by på problemer for Biden. Gigantselskapene ga store penger til hans valgkamp i forventning om en Kina-vennlig linje.

Den nye forskriften innebærer at USAs tollvesen kan stanse last som inkluderer bomull fra Xinjiang Production and Construction Corps, en større gruppe som USA allerede har innført sanksjoner mot.

– Bruddene på menneskerettighetene som den kommunistiske kinesiske regjeringen står for, vil ikke tolereres av president Trump og det amerikanske folk, sier Ken Cuccinelli i departementet for indre sikkerhet.

Xinjiang er et globalt senter for bomullsproduksjon, og beregninger viser at 20 prosent av alle bomullsprodukter som importeres til USA, inneholder noe garn fra området. (NTB)

Store multinasjonale selskaper frykter at forbudet bare er begynnelsen på prohibitiv straffetoll eller rett og slett importforbud. De har utstrakt samarbeid med Kina, og i Xinjiang produseres en rekke varer. Trump-administrasjonen har gjort religionsfrihet til et prioritert område. Rundt en million uigurer er plassert i interneringsleirer og brukes som slavearbeidere. Nå vil USA straffe Kina økonomisk.

Men store multinasjonale firmaer som Apple, Nike og Coca-Cola, så vel som USAs handelskammer, har drevet intens lobbvirksomhet for å svekke loven som forbyr import av varer laget ved tvangsarbeid.

Disse selskapene har forsyningskjeder som strekker seg langt inn i Xinjiang. De sier at de fordømmer slavearbeid i Xinjiang, men at den strenge loven kan være ødeleggende for forsyningskjedene deres, skriver New York Times. (NTB)

Ved å drive lobbyvirksomhet mot loven påkaller selskapene negativ oppmerksomhet. De bekrefter påstandene om at de tjener penger på slavearbeid.

Blant annet produseres det store mengder råstoff som bomull, kull, sukker, tomater og polysilikon i Xinjiang. Området forsyner også kles- og skoprodusenter med arbeidskraft.

Menneskerettighetsgrupper og nyhetsreportasjer har vist til at mange multinasjonale selskaper har forbindelse til regionen, blant dem Coca-Cola, som bruker sukker derfra, og Nike, som bruker uiguriske arbeidere til å produsere sko i Qingdao. (NTB)

Listen over selskaper som gjør business med Kina i Xinjang er som en oversikt over USA topp 500-selskaper. Penger lukter ikke, synes å være deres motto.

En kongressrapport i mars hadde foruten Nike og Coca-Cola firmaer som Adidas, Calvin Klein, Campbell Soup Company, Costco, Hennes & Mauritz, Patagonia og Tommy Hilfiger på listen over selskaper som mistenkes for å benytte seg av slavearbeid.

Coca-Cola svarer at de uttrykkelig forbyr tvangsarbeid i sin forsyningskjede, og at en sukkerfabrikk de bruker i området, var gjennom en vellykket sjekk i fjor.

Nike benekter at de har drevet lobbyvirksomhet mot loven og kaller det «konstruktive diskusjoner». (NTB)

Loven er vedtatt med overveldende flertall i Representantenes hus og vil ventelig også få flertall i Senatet.

Den kan være et gjennombrudd for å ramme amerikanske selskaper som ikke har skrupler med å tjene penger på slavearbeid.

Loven er også et skudd for baugen på Joe Biden. Mange av storselskapene ga bidrag til hans valgkamp i håp om at han ville fortsette den Kina-vennlige linjen.

Kjøp Asle Tojes bok her! Vi pakker og sender for deg hvis du skriver «julegave» i meldingsfeltet.