Muslimer som markerer slutten på ramadan, ber i et utstillingslokale i Marseille den 19. august 2012. Foto: Claude Paris / AP / NTB.

Et internt notat datert 27. november fra det franske innenriks­departementet som er lekket til Le Figaro, viser at innenriksminister Gérald Darmanin har 76 moskeer og muslimske bønnelokaler spesielt i kikkerten, i det som beskrives som en «massiv og kraftig» offensiv mot «muslimsk separatisme» i Frankrike.

Til forskjell fra tidligere er det ikke bare moskeer der det foregår radikalisering og forherligelse av terror som er i søkelyset, men også moskeer som anses å utgjøre en trussel mot franske verdier, for eksempel dersom en imam sier at en kvinne som dufter av parfyme vil havne i helvete. Man anser slike miljøer for å kunne fostre terrorister også i fravær av direkte radikalisering.

I alt 16 av de 76 utpekte moskeene befinner seg i eller nær hovedstadsregionen.

18 av de 76 moskeene, tre av dem i Seine-Saint-Denis utenfor Paris, vil bli gjenstand for øyeblikkelige tiltak på innenriksministerens forespørsel med tanke på mulig rask stengning, heter det i notatet. De 58 andre moskeene vil bli gjenstand for systematiske kontroller av alle aktiviteter innen utgangen av året.

Spørsmålet er om ikke disse «massive» tiltakene er en dråpe i havet av det franske myndigheter internt kaller «muslimsk separatisme», til tross for at president Macron tidligere har presisert at han snakket om «islamistisk separatisme» i sin Les Mureaux-tale den 2. oktober.

Det interne notatet fra innenriksdepartementet viser nemlig at det finnes hele 2623 moskeer og lignende bønnelokaler i Frankrike, mange av dem med tilknytning til bestemte etniske grupper i landet (Marokko 11 %, Algerie 9 %, Tyrkia 9 %).

Antallet moskeer med imamer som kontrolleres fra utlandet, er åpenbart flere enn 76. Erdogan, det 21. århundrets svar på Khomeini, kontrollerer flere enn det alene i Frankrike – hans utfall mot Macron må også tolkes i lys av dette: Den tyrkiske presidenten stritter imot den franske presidentens forsøk på å mekke i hop en slags fransk islam, som vil gi mindre plass for ham selv.

Problemet er at man vanskelig kan skille mellom giftige og ufarlige moskeer, langt mindre vite hvor mange de giftige er.

Det ble registrert 400 forstyrrelser av minnestunder for den halshugde læreren Samuel Paty i franske skoler. Hvor mange av elevene bak disse forstyrrelsene – eller de sikkert minst ti ganger flere elevene som var fristet til å forstyrre uten å gjøre det – har hatt befatning med de skarve 76 moskeene?

Så hvordan kan noen tro at de «massive» tiltakene skal kunne gjøre noen større forskjell i sammenstøtet mellom Frankrike og islam?

Macron og Darmanin skraper bare i overflaten av et problem det blir fryktelig tungt å hanskes med i sin fulle bredde. Den som tror noe annet, lurer seg selv.

Et tapt territorium med en stengt moské er fremdeles et tapt territorium.

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!