I en artikkel hos Nrk med tittelen «Det holder ikke med Gud som terapeut» etterlyses muslimske psykologer. Argumentasjonen og narrativet er hårreisende: Etniske nordmenn er ikke gode nok, det behøves flere muslimer.

Nordmenn kan ikke skape trygghet hos muslimer, skal vi tro intervjuobjektene i artikkelen. Det føyer seg inn i rekken av særbehov i islam, som halal-mat, intern-religiøse ekteskap og egen handlingsplan mot diskriminering. Nå trengs det psykologer fra egne rekker for å håndtere psykisk helse. Kun muslimer er gode nok for muslimer.

Det er historien om Rahma Hamed som er reisverket i artikkelen. Hun forteller at hun fikk beskjed om å snu seg til Gud da hun slet med psykiske problemer, men det hjalp ikke. Hun valgte derfor å søke hjelp hos psykolog. Hun lovprises for å gå foran som et godt eksempel for andre unge muslimer, men brukes også til gjøre rede for et savn: Norge trenger muslimske psykologer.

Rahma Hamed har også en plan om å studere psykologi. Alle psykologer som hun har vært hos, har vært etnisk norske.

– Hvis flere flerkulturelle utdanner seg, kommer det til å skape mer trygghet, mener hun.

Til tross for at hun sier at Gud ikke holder som terapaut, er det altså et ønske om islam i psykologien. Det kjennes utrygt uten. Det bekrefter psykolog Usman Chaudhry:

– Det var et stort savn hos oss alle med en sånn type fokus. Det var nesten ikke snakk om religion, tro eller livssyn, sier Chaudhry til NRK.

Han tok derfor med klassekameratene sine på besøk i moskeen, noe som ble godt mottatt. Chaudhry mener hans pakistanske bakgrunn gjør at muslimske pasienter kan kjenne seg tryggere.

Hvor ble det av det med at vi alle var så like? Betyr det at etnisk norske ikke føler seg trygge hos leger med minoritetsbakgrunn? Hvordan ville dét bli tatt imot?

Det ville være naturlig å avvise alle slike krav, basert på den førende argumentasjonen, dersom hensikten var å skape likhet og samhold. I et samfunn myntet på ideen om at vi alle er like og at vi må komme tettere sammen, synes dette kontraproduktivt.

Skaper ikke holdninger som dette mer splittelse og mer mistenksomhet? Er ikke dette mistenksomhet mellom kulturer og veien til mer segregering?

Psykiske lidelser er tabu i islam, hevder psykolog Julie Hørling Lindevall. Hun sier til Nrk at muslimer ikke oppsøker hjelp for psykiske problemer i like stor grad som ikke-muslimer.

– Noen forbinder psykiske vansker og lidelser med manglende tilknytning til Gud, at man ikke praktiserer religionen sin godt nok, eller at Gud straffer deg for tidligere synder, sier Lindevall til NRK.

Hassan Ali i Islamsk råd Norge (IRN) bekrefter Lindevalls påstander, at det er stigma rundt psykisk helse blant muslimer. Nrk drar slutningen at dette er årsaken til at få muslimer søker seg til psykologistudiet.

Likevel er svaret på problemet mer islam? At religionen i seg selv er hemmende, skal altså løses med at religiøse pasienter treffer religiøse psykologer.

I et forsøk på å legitimere behovet for religiøs innsprøytning i psykologen, snur Nrk seg til kristendommen.

Også Hassan Ali i Islamsk Råd mener det vil være nyttig om det fantes flere psykologer med kompetanse på religion, tro og livssyn. Han mener det kan bidra til å senke terskelen for å oppsøke hjelp hvis psykologer kan tilby mer «religionssensitiv behandling».

En slik kompetanse er tidligere også blitt etterlyst blant kristne i Norge.

Og her kjører Nrk utenfor. Åpner man lenken som Nrk bruker til å underbygge argumentasjonen for at religion er et must i psykologien, havner man i et stygt narrativ.

Ann-Kristin Bondevik og Anne Kari Thomassen har begge slitt med angst og traumer etter å ha brutt med religiøse miljø. Helsetilbudet er for dårlig, mener fagfolk.

Ann-Kristin og Anne Kari var i hver sine menighter i tolv og ni år før de brøt med disse religiøse miljøene.

De hadde begge store problemer med å håndtere det de opplevde av sosial kontroll, krav og forventninger både underveis – og særlig etter bruddet.

– Jeg slet med spiseproblemer, angst og selvmordstanker uten at behandlere klarte å fange det opp, sier Ann-Kristin Bondevik.

Hun og barndomsvenninna Anne Kari Thomassen fortalte nylig sin historie til NRK.

De har begge gått til behandling i flere år, men syntes ikke de møtte folk med god nok kunnskap om hvordan det er å leve med det de kaller religiøs vold og stress.

Kompetansen som etterlyses i den lenkede artikkelen, er kunnskap om brudd med religiøse miljøer.

Problemet er bare det at etterspørselen etter muslimske psykologer og etterspørselen etter kompetanse på brudd med religiøse miljøer er to helt vidt forskjellige ting. Nrk sammenligner altså at muslimer trenger andre muslimer for å føle seg trygge med traumet mennesker opplever ved å bryte med religiøse miljøer. Vil ikke en religiøs innsprøytning i psykologien virke skremmende for dem som ønsker å bryte med kontrollerende miljøer?

Det er forståelig at en kristen pasient gjerne vil treffe en psykolog som forstår kristne mennesker og tenkemåter, for religionen er en av mange ting som har vært med på å forme personlighet, livssyn og tenke- og væremåte. Det samme resonnementet kan føres for muslimer, men fremfor å etterlyse en slik kompetanse, etterlyses bestemte personer, og dermed blir et ønske som i utgangspunktet er legitimt, omgjort til et redskap for identitetspolitikk og islamisering.

Forsøket på å underbygge argumentene med å trekke inn artikkelen om de to kristne damene, danner dessuten et stygt narrativ: For muslimen er årsaken at Gud ikke strekker til som terapeut alene, men for de kristne er selve tilhørigheten deres til et trossamfunn det som gjør dem ødelagte. Mens islam trenger mer bensin i maskineriet, er en kristen menighet noe du må rømme fra og traumebehandles for etterpå.

Det er et åpent spørsmål hvor vidt eller stort behovet for kompetanse på religiøse brudd er, men én ting er sikkert: Kompetansen på det religiøse bruddet med en kristen menighet kan like gjerne sitte hos en muslim, men slik Nrk maler bildet, kan det synes som om en kristen psykolog aldri vil kunne skape trygghet for en muslimsk pasient.

Er det bare en muslim som kan forstå en muslim? Er ikke dette i klasse med å si at det bare er muslimer som har rett til å si noe om Koranen?

Neste høst kommer nye retningslinjer for psykologistudiene. Her vil betydningen av kulturell bakgrunn for psykologisk arbeid bli en del av faget, skriver Nrk.

At muslimer er avhengig av å treffe andre muslimer for å ta psykisk helse på alvor, føyer seg inn i rekken av regler og normer for å opprettholde et utenforskap, skapt av muslimer selv. Byrden er det nordmenn som må ta gjennom omfattende identitetspolitikk og tilrettelegging for islam. Nrk har med dette herved distansert seg fullstendig fra det ideologiske fundamentet som har dominert venstresiden i årrekker ved å si: Vi er ikke like. Om det er bevisst eller ubevisst, er usikkert.

Kanskje har det gått opp for flere at like barn leker best, og at ikke alle barn er like?

– Det holder ikke med Gud som terapeut

 

Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.