Christian Skaug 
Nav-kontoret på St. Hanshaugen i Oslo. Foto: Vidar Ruud / NTB.
Antallet personer om mottat arbeidsavklaringspenger (AAP), går ned melder NTB:
169.000 personer mottok arbeidsavklaringspenger i 2019. Det er en nedgang på 6,4 prosent sammenlignet med året før, viser nye SSB-tall.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antallet personer som mottok arbeidsavklaringspenger, sank fra 180.500 i løpet av 2018 til 169.000 i løpet av 2019.
11.500 færre går altså på AAP nå enn for ett år siden. Det er naturligvis en god nyhet, isolert sett, selv om det ikke er særlig betryggende at 4,9 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år mottar AAP.
Spørsmålet er imidlertid hva som skjer med disse 11.500.
SSBs egen omtale av de nye tallene gir en pekepinn om det:
[A]ndelen i befolkningen som mottok arbeidsavklaringspenger synker blant de eldste. Noe av forklaringen kan være at det med pensjonsreformen i 2011 ble mulig for mange å ta ut alderspensjon fra 62 år. I tillegg viser statistikk over uføretrygdede at det er forholdsvis store deler av befolkningen som er uføretrygdede i disse aldersgruppene.
Det kan altså se ut som om mange tar veien fra AAP til uføretrygd. Om vi spoler tilbake til 2. juli, da statistikk over uføretrygdede sist ble offentliggjort, bekreftes det inntrykket.
NTB meldte samme dag at antallet uføretrygdede hadde økt:
I 2019 ble det 34.665 nye uføretrygdede i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Totalt sett handler det om kolossale tall:
10,5 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder var ved utgangen av 2019 uføretrygdet. I alt var det 364.000 uføretrygdede i Norge i fjor.
Legger man sammen mottagerne av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, ser man at det er godt over en halv million mennesker, i alt ca. 533.000, i arbeidsfør alder som er permanent utenfor arbeidsmarkedet i Norge.
Det utgjør 15,4 prosent av innbyggerne mellom 18 og 67 år, svarende til nesten en sjettedel av arbeidsstyrken. Legg til en arbeidsledighet på rundt 4 prosent, og vi ser konturene av en i hovedsak oversett sosial krise.
Dette triste faktum vitner om et kjempemessig systemisk problem i det norske samfunnet. Norge har skaffet seg en underklasse, dels innfødt og dels innvandret. Sistnevnte gruppe er den yngste, og vil bli klart dyrest for landet. Førstnevnte gruppe har ikke lenger noen mektige talspersoner.
