Illustrasjonsfoto: domstol.no 

Frp og regjeringspartiene har sikret flertall for den omstridte domstolsreformen. Avtalen innebærer også en budsjettøkning på 40 millioner ekstra kroner.

Reformen vil redusere 60 tingretter og 69 rettssteder til 23 tingretter, men beholde samme antall rettssteder. Antall jordskifteretter skal reduseres fra 34 til 19. Ingen arbeidsplasser skal etter planen legges ned.

Saken har vakt betydelig politisk engasjement lokalt, og med budsjettavtalen regjeringen inngikk med Fremskrittspartiet tirsdag, vil reformen bli gjennomført.

I tillegg vil domstolene bli tilført ytterligere 40 millioner kroner til flere dommere og lyd- og bildeopptak av rettssaker.

– Reformen er den største moderniseringen av domstolene i nyere tid, sier justispolitisk talsperson Peter Frølich i Høyre.

– Det betyr at vi kan gjøre noe alvorlig på dette ganske raskt. Jeg synes dette er utrolig bra, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen til Rett24 om reformen og de 40 millionene.

Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vært sterke motstandere av reformen. I Klassekampen tirsdag sier leder i justiskomiteen, Lene Vågslid i Arbeiderpartiet, at de vil skrote reformen dersom det blir regjeringsskifte neste år.

– Vi ønsker oss ikke reformen som varslet. Den er unødvendig og egentlig bare en reform for felles ledelse og en potensiell sniknedleggelse av de gamle tingrettene, sier Vågslid til avisa.

180 ordførere over hele landet har også undertegnet et opprop hvor de protesterer mot reformen og krever en utredning av den, skrev avisa Nationen nylig.

– Det er veldig skuffende at Frp har gått vekk fra lovnadene de kom med i mai om å berge alle domstolene, sier Jenny Klinge, justispolitisk talsperson for Senterpartiet.

– Først garanterte Frp for domstolenes framtidige eksistens og så la de disse i en vektskål for å forhandle om billigere sprit eller færre flyktninger. Jeg mener dette er en trist måte å drive politikk på, sier hun.

Klinge viser til at Frps justispolitiske talsperson, Per-Willy Amundsen, i oktober åpnet for at Frp kunne endre standpunkt i domstolssaken i forhandlinger med regjeringen om statsbudsjettet.

– Jeg hadde forventet litt større evne til å lytte til disse protestene fra et parti som senest i mai garanterte for at disse domstolene skulle opprettholdes. Men man bør vel ikke bli overrasket over noe som helst fra Frp, sier Klinge