Christian Skaug Franske påtalemyndigheter har natt til mandag siktet fire politifolk for politivold i forbindelse med den nylige pågripelsen av Michel Zecler i Paris 21. november. Et offentliggjort videoopptak viser tre av dem i basketak med arrestanten, innen en fjerde kaster en tåregassgranat idet andre personer dukker opp for å komme Zecler til unnsetning.
De tre politifolkene som kan ses på videoopptaket, er også siktet for falsk forklaring, mens den fjerde politimannen, som kastet tåregassgranaten, også er siktet for vold mot de ni andre personene som befant seg i bygningen, opplyser Le Monde.
Statsadvokat i Paris, Rémy Heitz, sier til pressen at de fire politimennene, på henholdsvis 44, 23, 31 og 35 år, har hatt en plettfri tjeneste uten negative hendelser. De tre som deltok i basketaket sier at de hadde vanskeligheter med pågripelsen fordi Zecler gjorde motstand. De nektet først for å ha slått ham gjentatte ganger, men endret siden forklaring til at de hadde brukt for mye makt fordi de var redde.
Zecler anklager politiet for å ha kommet med rasistiske tilrop som «møkkete nigger» mens det hele pågikk, noe politifolkene fortsatt benekter.
Ifølge statsadvokat Heitz var bakgrunnen for politiets interesse for Zecler at han gikk uten munnbind og at det luktet cannabis av ham. Det ble siden funnet 0,5 gram cannabis i Zeclers besittelse.
Saken er uhyre kinkig for Frankrikes president Emmanuel Macron, som i likhet med innenriksminister Gérald Darmanin allerede har tatt avstand fra de fire politifolkene.
Ikke bare foreligger det et videoopptak av politifolk som gir en arrestant røff behandling, hvilket ligger til rette for å unyttes politisk ved en assosiasjon til George Floyd, selv om Zecler ikke døde.
Det hele skjer også idet presidenten har forsøkt å innføre lovgivning som forbyr å dele bilder av politifolk i tjeneste. Presidentens hensikt er naturligvis ikke å beskytte voldelige politifolk, men å hindre at politifolk blir identifisert og selv utsatt for vold, i det som ikke minst på grunn av terrorismen og situasjonen i franske forsteder er en voldelig og vanskelig tid for landet generelt og politiet spesielt.
Presidenten må således spille sine kort på en måte som gjør at han ikke mister politiets tillit. Samtidig må han motstå anklager fra politiske motstandere om at han egentlig er en autoritær leder. Med tanke på at hans kandidatur til presidentembedet bygget på at han ikke var den autoritære kandidaten i kappløpet med Marine Le Pen, kan Macron ende opp med en vanskelig politisk rebus før neste presidentvalg i 2022.
Det er langt fra første gang at demonstranter reagerer voldelig på politiets adferd vis-à-vis personer med minoritetsbakgrunn. Det gjenstår likevel å se om de voldelige demonstrasjonene sist lørdag vil bli et engangstilfelle, eller om Frankrike får en slags egen variant av Floyd-saken.
