Fra Kara Tepe-leiren for migranter på Lesbos den 14. oktober 2020. Foto: Panagiotis Balaskas / AP / NTB.

Frontlinjestatene for migrasjon i Middelhavet – Hellas, Italia, Spania og Malta – kritiserer EUs nye migrasjonspakt i en felles erklæring til de andre landene i unionen. Reglene må forplikte de andre EU-statene klarere til å ta imot migranter, krever de fire landene.

EU Observer skriver:

Among their demands is that the relocation of migrants remains not only mandatory, but also the pact’s «main solidarity tool.»

«We believe that the solidarity rules and the related commitment of all Member States must be clearly defined,» states the paper, noting the system needs to guarantee predictability.

EU-kommisjonen har foreslått at land som nekter å ta imot migranter, i stedet kan finansiere retur av migranter.

Det er imidlertid uklart hvordan dette skal gjennomføres i praksis, og prinsippet er blitt blankt avvist av de fire Visegrad-landene Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn.

De fire Middelhavslandene frykter på sin side at den nye migrasjonspakten kan skape migrantghettoer:

The commission had also proposed fast tracking asylum on the outskirts of the EU borders.

This includes filtering arrivals within five days and sending home anyone not likely to get international protection.

And some EU laws, for instance, when it comes to accommodation and food, will not apply because the screening will not technically take place on the territory of the EU.

The idea has not gone down well with Greece, Italy, Malta, and Spain, who fear the fast tracking could lead to «large closed centres at the external borders.»

They want the whole border procedure concept revised and remain in the hands of national authorities.

Middelhavslandene er essensielt misfornøyd med at deres egne plikter er klare, mens de andre EU-landenes plikter er uklare, kommenterer Il Foglio, som tolker den felles erklæringen som at de fire landene forkaster migrasjonspakten.

Den italienske avisen kan også opplyse at statslederne i de fire landene har sendt et felles brev om saken til EU-rådets president Charles Michel, EU-kommisjonens president Usrula Von der leyen og – kuriøst nok – EUs sterke kvinne Angela Merkel.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.