Europaparlamentets president Charles Michel og kansler Sebastian Kurz går forbi blomsterhavet til minne for ofrene for terroren i Wien. Foto: Ronald Zak / AP photo / NTB
Den høyreekstreme terroren vokser, tross nedgang i antallet terrorofre fra 2018 til 2019, skal vi tro NTB. De klamrer seg fast i halmstrå.
Tallene kommer fra en rapport av tenketanken The Institute for Economics and Peace (IEP) i Sydney, og NTB har laget et kort referat av en AFP-melding om rapporten.
Den største faktoren bak terror er fortsatt konflikter, men i Vesten har det vært en økning i høyreekstrem terror, skriver IEP i rapporten 2020 Global Terrorism Index.
Det er god grunn til å være suspekt, når slike vinklinger spres i en tid etter mye islamistisk terror og generell uro. For hvordan defineres «terror» og hvilke ofre tas med i rapporten? Det er mange ofre som aldri vil bli tatt med i en terrorstatistikk.
Drapsforsøket på Kiwi-butikken i Oslo kommer aldri i noen terrorstatistikk. Tilfellet er rubrisert som psykiatri, selv om gjerningsmannen kunne knyttes til islamisme. Det samme gjelder for gjerningsmannen som drepte 18 år gamle Håvard Pedersen med kniv på Coop Byggmix i Vadsø.
Selve fundamentet rapporten bygger på viser seg å være problematisk:
«Defining terrorism is not a straightforward matter. There is no single internationally- accepted definition of what constitutes terrorism, and the terrorism literature abounds with competing definitions and typologies.»
Den drivende faktoren bak terror er fremdeles konflikter, men i Vesten har det vært en økning i høyreekstrem terror, skriver IEP i rapporten 2020 Global Terrorism Index. Likevel trekkes den høyreekstreme terroren fram i toppen av artikkelen:
I Nord-Amerika, Vest-Europa og Oceania har antall drepte i høyreekstrem terror økt med 250 prosent siden 2014 og endte i fjor på 89 drepte.
Christchurch-massakren, den ene store høyreekstreme terrorhandlingen på New Zealand i 2019, krevde 51 liv og gir i så måte et større utslag på statistikken for høyreekstrem terror.
Hverdagsterroren som kommer med tusler fra islam, og som europeere lever med daglig, synes i så måte ikke å bety så mye for terrorstatistikken. I Frankrike trues franskmenn med «jeg skal ta en Paty på deg», men det vil du aldri finne noen statistikk på. Og mens terrorister som Anders Bering Breivik og Brenton Tarrant blir unison fordømt, syns terrorister som ikke anses for å være høyreekstreme i stor grad å bli sykeliggjort.
En økning på 250 prosent er og høres dramatisk ut. Samtidig er det nokså vesentlig at mesteparten av terrorismen skjer i land hvor det er krig, ifølge rapporten selv, noe AFP presiserer med nøyaktighet:
[C]onflict remains the primary driver of terrorism, with over 96 per cent of deaths from terrorism in 2019 occurring in countries already in conflict.
Endringene i statistikken skjer altså i hovedsak som følge av utviklingen i krigsområder. Det betyr at en global nedgang i tallene sier veldig lite om terrorens virkning på land i fred.
Saken viser at NTB er på det sedvanlige propagandasporet. Dette er starten på en fortelling som ender med at biltrafikken er farligere enn terror.
Neste skritt nå blir å antyde at enhver som ikke blindt, taust og rått svelger alt myndigheter sier om pandemien, også er en terrortrussel:
«Foreløpige tall viser en nedgang i terrorhendelser under koronapandemien. IEP advarer samtidig og sier at en varig økonomisk nedgang som følge av covid-19 «trolig vil føre til økning i politisk ustabilitet og vold»», skriver NTB avslutningsvis.
Her øyner man konturene av en høyst nødvendig tilvekst til den høyreekstremismen som stort sett er mytologisk, og mest av alt tjener til å ta oppmerksomheten bort fra islam.
Norske medier vil hverken se ondskapen eller fortelle om den