En fransk politibetjent holder vakt ved Notre Dame-kirken i Nice, Sør-Frankrike, torsdag 29. oktober 2020, etter de jihadistiske halshuggingene som ble utført i kirken. Foto: Eric Gaillard / Pool via AP / NTB
I snart 40 år har EU-eliten tilrettelagt for islamisering av Europa gjennom det politiske samfunnseksperimentet «flerkultur», og angrepet enhver varsler og kritiker av islam som «høyreekstrem». Hvorfor gjorde ikke EU-politikerne noe med islams fremvekst i Europa for ti år siden? For tjue år siden? Eller tretti? Alle faresignaler var til stede, og advarslene var mange og tydelige. Men gjett hvem som fikk skylden for alle problemene.
Gjennom fire tiår har enhver som advarte mot islam og «flerkultur»-galskapen blitt hengt ut som årsaken til problemene islam skaper, fordi imamer og islamister hevder konsekvent at islam og muslimer er ofre. Eliten, pressen og venstresiden er islams nyttige idioter, og har omfavnet mørket, som de forsvarer med løgner, unnskyldninger og bortforklaringer – som om de selv var troende.
Islam er ikke noe offer. Islam er en angriper – en kulturkannibal som aldri har vært en integrert del av Europa og aldri kommer til å bli det, for det er ikke islams formål: Islam er et totalitært, politisk samfunnssystem basert på underkastelse og macho-verdier som alltid har vært på kollisjonskurs med Europas frihetsidealer. To samfunnssystemer kan ikke råde i samme land. Ett må vinne.
Frankrike er ikke i ferd med å bryte ut i borgerkrig. Dette er en sivilisasjonskrig
Det som skjer i Frankrike nå, er en 1400 år lang sivilisasjonskrig som islams mange nyttige idioter ikke lenger klarer å skjule. En stakket stund støvsugde ISIS europeiske moskeer for de verste av islams psykopater og samlet dem i Levanten. Denne ansamlingen av sadistiske ikke-mennesker, som før gikk fritt rundt i Europa, ble systematisk drept av modige koalisjonssoldater som så med egne øyne hva som er islams sluttresultat: Den islamske staten. IS. Etter Muhammeds modell og diktat.
IS støvsugde i praksis Europa for gærninger som inderlig gjerne ville dø for Allah. Og det ga Europa et lite pusterom fra islams terror, men dessverre: Muhammeds 1400 år gamle manifest produserer alltid nye morderiske psykopater som vil til himmelen og ha sex med hurier og 70 små jomfruer. Derfor vil terroren øke igjen nå. En ny generasjon macho-gærninger er på vei, og de vil ikke tolerere Macrons ulydighet. Muhammeds soldater gleder seg til krig med de vantro. Det som står svart på hvitt i Koranen, er nemlig alvor for dem, ikke en hobby.
Hvordan skiller vi de fredelige muslimene fra de krigerske muslimene? Det kan man ikke. Det er derfor Polen og Ungarn ikke vil slippe muslimer og islam inn i samfunnet: De anser muslimsk innvandring som en sikkerhetsrisiko, og Frankrike og Sverige viser at de har rett.
Nå er franskmenn flest lei unnskyldningene, bortforklaringene og løgnene om islam.
Svenskene begynner vel også så smått å innse hva de har invitert inn. Islam har avslørt seg selv, og nå begynner franskmenn å trosse islam i full åpenhet. Macron har kastet seg på denne bølgen, og nå sår han tvil om euro-elitens underkastelse og unnskyldninger overfor islam. Det vil på ingen måte islam tolerere – for islam elsker krigens hus like mye som islam elsker Muhammeds form for «fred»: at ingen tør opponere mot islam.
Islam gir vantro sivilisasjoner muligheten til å velge: underkastelse eller krig?
Bare én av partene i det kommende Europa-oppgjøret er vant til og villig til å velge konflikter, kamp og krig. Bare én part har fått voldskapital inn med morsmelken, og bare én part har ekte samhold gjennom familie, tro, klan og ummah.
Europeernes eneste fordel er at de fortsatt er i kraftig flertall. Det skulle man ikke tro når man leser mainstream-medier – som får Europa til å fremstå som et kontinent bestående av muslimer, LBQT-personer, woke pussies og Antifa. Det er et vrengebilde av virkeligheten som lett kan gjøre disse kreftene overmodige.
Å gi islam makt i et samfunn er selve definisjonen på å vike fra vestlige verdier
Islam er ikke fred, og islam vil ikke ha demokrati. Helt siden starten har islam utnyttet og bekjempet demokratiet, likestilling, frihet, ytringsfrihet og tryggheten og alt annet som har gjort Europa rikt og stabilt. Å gi islam fotfeste innebærer at man baner vei for mer islam, alltid litt mer islam, til alt er islam. Det er det islam gjør og alltid har gjort – til glede for menn, menn og bare menn.
Både vi og muslimer trenger et ærlig oppgjør med islam og flerkulturpolitikken. For islamsk terror er ikke som annen terror Vesten har opplevd. Dette er ikke en liten bande IRA-soldater eller RAF-ekstremister eller enslige gærninger som ABB. Dette er en 1400 år gammel sivilisasjonskamp som ble gjenoppvekket i 1979 og har eskalert hurtig til å omfatte hele hærer av ekstremister og millioner av sympatisører som infiltrerer Europa. Og i motsetning til de få høyreekstreme terroristene i Vesten, kommer de islamske terroristene alltid fra en flokk. Alltid.
Strupekuttingen til ropet «Allah er størst!» er de første vindkastene av en storm. Avkappede hoder er en advarsel fra islam til oss frie mennesker, og Norge har ikke gått fri: Pressen og eliten forsøker desperat å glemme Coop-drapet i Vadsø, hvor 18 år gamle Håvard Pedersen ble offer for jihad.
Document.no kommer aldri til å la noen glemme – for unnvikelser, unnskyldninger, underkastelse, gamle løsninger og dialog fungerer ikke på jihad. Håp, fornuft, gla’tanker, fakkeltog og gode intensjoner stopper ikke islam slik altfor mange tror, for selv ikke muslimer og imamer klarer å kontrollere islam. Ingen kan kontrollere islam, bare spør en iraner. Alle blir ofre.
Det vi trenger nå, er innrømmelser av feil
Det Europa trenger nå, er at alle som har gått i bresjen for «flerkultur» tar av seg hatten, sier unnskyld, innrømmer at de tok feil og trekker seg fra politikken. De er ikke løsningen, men problemet. Vi trenger en erklæring om at «multikulti» er død og maktesløs, og at sharia er forbudt. For selv om kuren blir fryktelig, så blir den bare enda verre hvis vi utsetter oppgjøret med islam. Herfra må europeere ta vare på Europa og det europeiske.
Det vi trenger nå, er ledere som skjønner at smilende, dresskledde fiender av demokratiet faktisk er fiender av demokratiet, selv om de sier det motsatte. Vi trenger ledere som leser seg opp på islam, forstår hva det er og vender islam ryggen.
Det vi trenger nå, er ekte journalister som setter seg inn i historiske fakta om islam og denne totalitære ideologiens fremferd de siste 1400 år. Disse journalistene jobber ikke i mainstream-mediene, som i praksis pumper ut «fake news» om klima, USA, islam og innvandring til daglig, ikke minst gjennom å fortie og fordreie sannheten, til glede for det politiske establishment.
Det vi trenger nå, er å lytte til islamkritikere i stedet for å hetse dem. Nå må folk som har advart gjennom tiår erstatte folk som har lukket øynene og tatt feil gjennom tiår. Alle advarslene til Hege Storhaug i HRS har slått til, og det burde brøyte vei for alle kjente, profilerte islamkritikere.
Skal Europa ta et oppgjør med islam nå, eller vente til neste terrorangrep?
All informasjon man trenger om islam, ligger klar. Det er bare å begynne å lese, men da må vi først være villig til å lære: Islam har ikke tenkt å gi seg. Rettroende muslimer har ikke lov til å gi seg. For en god muslim kan det aldri bli for mye islam – kan det vel, Abid Raja?
Spør enhver «moderat» muslim om det er nok moskeer, islam og muslimer i Norge eller Europa nå, og press dem til å fortelle hva som er straffen for frafall fra islam. Da forstår du omfanget av problemet. Det er sånn islams mørke har tatt over utallige land siden 600-tallet, og når islam først har tatt over, er det mørkt for godt.
«Europa har kapitulert for islam», skrev den egyptisk-tyske forfatteren Hamed Abdel-Samad nylig i en egyptisk og en marokkansk avis. Hvis han har rett, ender Europa som alle andre islamske land: med kaos, korrupsjon, vold, macho-ukultur og totalitært styresett. For samfunnssystemet islam er dysfunksjonelt og antidemokratisk, og har intet annet å tilby menneskeheten enn underkastelse.
Underkastelse er for slaver, og slaveri er vi ferdige med i Europa. Det var gamle, hvite menn som avsluttet det.