Bjørn Lomborg og Boris Johnson. Foto: Charlotte Carlberg Bärg / lomborg.com og Toby Melville / Reuters / NTB.

Storbritannias statsminister Boris Johnson sa nylig at salg av nye bensin- og dieselbiler i øyriket vil bli forbudt fra 2030. Initiativet er en del av det Johnson kaller den «grønne industrielle revolusjonen», og det proklamerte siktemålet er naturligvis å bekjempe klimaendringer.

Om man aksepterer – uten å gå god for – premisset om at menneskeheten er i stand til å regulere klimaet på planeten på en gunstig måte ved å redusere CO₂-utslippene, er et slikt forbud egentlig hensiktsmessig?

En som ikke synes det, er den danske forfatteren, statsviteren, statistikeren og miljøpolitiske tenkeren Bjørn Lomborg. I en kronikk i The Telegraph hevder han at et forbud mot fossilbiler ville bli fryktelig dyrt, men nesten ikke ha noen virkning på utslippene av klimagasser. Johnson prøver snarere å «polere sin egen grønne troverdighet», og går i fotsporene til Biden og andre politiske ledere, mener Lomborg.

Men elbiler er dyre, så dyre at de må subsidieres massivt for å være interessante for bilkjøpere. Likevel har de ikke gjort noe gjennombrudd i det internasjonale markedet (selv i Norge er det bare ti prosent elbiler), og subsidiene kommer de rikeste til gode:

Despite the US handing out up to $10,000 (£7,600) for each electric car, for example, fewer than 0.5 per cent of its cars are battery electric. And almost all the support goes to the rich.

Elbilene erstatter i praksis heller ikke bensin- eller dieselbiler. I ni av ti tilfeller de kommer i tillegg til fossilbiler:

Ninety per cent of electric car owners also have a fossil-fuel driven car they drive further. Indeed, electric vehicles are mostly a “second car” used for shorter trips and virtue signalling.

Dermed gir det ikke særlig mye mening å sammenligne CO₂-regnskap for forskjellige biltyper. Forskjellen er at forbrukeren nå har to maskiner som i løpet av sin levetid produserer CO₂ istedenfor én.

Men selv om alle fossilbiler i det lange løp skulle bli skiftet ut med elbiler, ville ikke forskjellen bli så voldsom:

First, electric cars require large batteries, often produced in China using coal power. Just producing the battery for an electric car can emit almost as much as a quarter of the greenhouse gasses emitted from a petrol car across its entire lifetime.

Second, the electric car is recharged on electricity that almost everywhere is significantly fossil-fuel based. Together, this means that a long-range electric car will emit more CO2 for its first 60,000km than a petrol car.

I henhold til prognoser fra Det internasjonale energibyrået (IEA) forventes det å være ca. 140 millioner elbiler i verden i 2030. Men dette er ikke mer enn omtrent en tiendedel av antallet biler i verden i dag.

Skal man fra det tidspunktet tvinge forbrukeren over på elbiler? Lykke til.

If Johnson bans new petrol cars by then, he would essentially forbid 87 per cent of consumers from buying the cars they want. It is hard to imagine that could be politically viable.

Men selv om denne fantasien skulle gå i oppfyllelse, hvilket er høyst tvilsomt med tanke på den begrensede tilgangen på naturressursene det ville kreve kun å produsere elbiler, ville ikke det globale CO₂-regnskapet bli radikalt annerledes engang:

Personal cars are only about 7 per cent of global emissions, and electric cars will only help a little.

Endelig er det bare noen få land i verden, med en veldig lav samlet andel av verdens befolkning, hvor politikerne seriøst vurderer å eliminere bensin- og dieselbiler.

I likhet med norske politikere oppfører altså Boris Johnson seg som en tøvete grønn posør. Og det er kanskje det aller tristeste her.

Bjørn Lomborg er ellers litt sånn middels på klimakjøret selv, til tross for at han tidligere har sagt klimaendringer ikke er noen stor trussel:

But if we want to fix the climate, we need to focus on the big emitters and drive innovation to create better low-CO2 energy from fusion, fission, geothermal, wind, and solar. Innovations that will make just one of them cheaper than fossil fuels would mean not just rich Londoners changing their habits, but everyone, including China and India, switching large parts of their energy consumption toward zero emissions.

Dette er kanskje realistisk å få til når verden begynner å merke alvorlig mangel på olje og gass. Forsøkene på å foregripe en naturlig teknologisk og økonomisk utvikling med en politikk basert på CO₂-fyrte endetidsfantasier er selvskading.

Faren er dessverre at vi vil se dette utspille seg på kolossal skala i Europa i årene fremover, og som vanlig når selvskading står på dagsorden, vil Erna Solberg spille en ledende rolle.

For en tour de force om elbiler og andre klimapolitiske temaer, kjøp Kents bok her!

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!