Polen og Ungarn. her ved statsministrene Mateusz Morawiecki og Viktor Orbán – har med sitt nei satt opp et nytt stort hinder for EU-budsjettet, like før prosessen var i havn. Arkivfoto: Czarek Sokolowski / AP / NTB
Ungarn og Polen kunne ikke hindre en klausul som knytter penger fra EU-budsjettet til rettsstatens vilkår. I stedet har de stoppet hele budsjettet.
Mandag dukket det opp et stort hinder nesten på målstreken i budsjettprosessen. Polen og Ungarn ville ikke være med på de nye spillereglene, som knytter utbetalinger fra EU til respekt for rettsstaten.
Veien fram til denne bråstoppen har vært lang og krevende.
I juli satt EU-landenes ledere flere dager på overtid for å bli enige om et budsjett for de neste sju årene og en gigantisk gjenreisningspakke etter koronapandemien.
Neste steg var å få med seg EU-parlamentet, som må godkjenne budsjettet. Nye lange forhandlinger ble avsluttet med en foreløpig avtale i forrige uke. Det var der klausulen om rettsstatens vilkår kom inn.
Det falt Ungarn og Polen tungt for brystet, men de kunne ikke stoppe rettsstatsklausulen. Den ble vedtatt med kvalifisert flertall.
Selve budsjettet krever derimot enstemmig vedtak, og dermed hadde det holdt om bare ett land nektet. Det var der Ungarn og Polen valgte å sette hardt mot hardt, slik de hadde varslet på forhånd.
Ungarns statsminister Viktor Orbán er den som har snakket mest og høyest om å si nei. Likevel har de andre landene, EU-parlamentarikere, kommissærer og diplomater stort sett trodd han bløffet, skriver Politiken. Det gjorde han altså ikke.
Dermed står unionen fortsatt uten et budsjett for neste år, og krisepakken på rundt 8.000 milliarder kroner er i det blå.
– Jeg tror vi har en ny krise i fanget, sier en høyt plassert kilde i EU-diplomatiet til The Guardian.
Tirsdag er budsjettet tema når medlemslandenes europaministre møtes. Blir de ikke enige der, kan saken gå videre til toppmøtet som holdes torsdag, og som i utgangspunktet skal handle om koronakrisen.
Tyskland, som har formannskapet i EU dette halvåret, må vurdere situasjonen før de kan ta en beslutning om hva som blir neste skritt, sier en kilde i EU-kommisjonen til The Guardian.
– Vi vil jobbe med alle parter for å finne en løsning, og jeg føler meg trygg på at det finnes en, sier utenriksminister Heiko Maas tirsdag.
Hva som faktisk skjer videre, er høyst usikkert. En toppdiplomat sier en alvorlig krise kan være i emning. En annen mistenker at Ungarn kan gi seg dersom landet får mer penger.
Rettsstatens vilkår – særlig domstolenes uavhengighet – har lenge vært en stein i skoen i forholdet mellom EU og nettopp Polen og Ungarn. Siden henholdsvis 2017 og 2018 har det pågått en såkalt artikkel 7-prosess mot landene.
Artikkel 7 i EU-traktaten sier at et land kan fratas rettigheter i unionen dersom de bryter med unionens grunnleggende verdier.
Også den prosessen krever på et tidspunkt et enstemmig vedtak dersom man skal sanksjonere et land. Med parallelle prosesser mot to land kan dermed Ungarn blokkere et vedtak mot Polen, og omvendt.
Kjøp Halvor Foslis viktige bok her – aktuell som aldri før!
Årets julegave! Kjøp Kents bok om klimahysteriet her.
