President Donald Trump ved den ukjente soldats grav, Arlington National Cemetery i Virginia, på «The Veterans Day», 11. november. Foto: AP Photo/Patrick Semansky/NTB

I en kommentar i Dag og Tid skriver historiker, journalist og forfatter Halvor Tjønn at Trump så langt bruker lovlige midler i kampen for gjenvalg. Alvorlig blir det først etter 14. desember, dersom han nekter å gå av om et flertall av valgmennene utroper Joe Biden til vinner av presidentvalget 2020.

Et hovedpoeng for Tjønn er at USA er et stabilt, konstitusjonelt demokrati, som heller ikke nå er truet:

Rykta om borgarkrig i USA vil syna seg sterkt overdrivne. Landet overlever Trump-perioden med god margin, takk vera verdas eldste gjeldande grunnlov.

Det relativt unge landet USA har altså verdens eldste fungerende grunnlov, og den er av avgjørende betydning for landets sammenhengskraft. USA er ikke en vanlig europeisk nasjonalstat, minner Tjønn oss om, der tillit og samhold har vokst fram i et folkelig og historisk fellesskap. Etter seieren over britene i 1783 bestod USA av 13 suverene stater, og slik kunne det ha fortsatt. Det var grunnloven av 1789 som førte statene sammen, og som innvandrere de neste århundrene har forpliktet seg på, slik at alle kjenner seg som og definerer seg som amerikanere (de kan selvsagt ha andre identiteter i tillegg).

Konstitusjonen har holdt det enorme landet sammen i ettertid, med ett viktig unntak: Sørstatenes utmelding av Unionen i 1861. De sju sørstatene ble nedkjempet i en svært blodig borgerkrig og kapitulerte 9. april 1864. Etter det ble «samlinga rundt den amerikanske grunnlova enda sterkare», skriver Tjønn.

Etter valget har Trump utfordret resultatet juridisk i flere delstater. Det er helt i orden, ifølge Tjønn:

Det er som det skal vera i ein demokratisk rettsstat. Kvar og ein som tapar eit val – om ein er president eller kva som helst elles – har rett til å få ei valoppteljing granska. Domstolen vil fort sjå om det handlar om ugrunna skuldingar og konspirasjonsteoriar, eller om klagaren har noko å fara med.

Nå kritiserer Tjønn også Trump for flere handlinger, som at han sa at opptellingen av stemmer skulle stoppes i Pennsylvania og at han utropte seg som vinner av valget. Heller ikke sparkingen av forsvarsminister Mark Esper utløser beundring fra Tjønn, men samtidig understreker han at ingenting av dette er ulovlig:

Likevel har han neppe gjort noko ulovleg. Inga lov i USA legg ned forbod mot å visa seg som ein dårleg tapar. Å hevda noko anna enn det som er sant, er tillate. Å koma med utsegner som undergrev demokratiet, er farleg, men likevel tillate, sjølv når ein er amerikansk president. At ein sparkar ministrar ti veker før ein sjølv må gå av, er høgst uvanleg, men ikkje forbode.

Juridisk sett blir situasjonen først alvorlig etter 14. desember. Da peker de 538 valgmennene ut den som skal bli USA neste president. Om de peker på Biden, og Trump nekter å akseptere nederlaget, ja, da bryter han ikke bare amerikansk sedvane og praksis ved et presidentvalg, men «utan tvil den amerikanske lova», skriver Tjønn.

Et enda klarere lovbrudd vil det være om Trump nekter å flytte ut av Det hvite hus innen kl. 12.00 den 20. januar 2021. Da vil han regnes som inntrenger, a trespasser, og bli kastet ut med makt. Tjønn ser nok på dette siste som en rent hypotetisk situasjon, men om den oppstår, vil amerikanske myndigheter ha «meir enn nok av maktmiddel til å ta seg av ein slik inntrengjar», avslutter Halvor Tjønn beroligende.

USA overlever Donald Trump

Halvor Tjønn har hovedfag i historie og skriver fast for Dag og Tid. Han er forfatter av bøker som «Muhammed – slik samtiden så ham» og «Russland blir til».

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!