Etiopia-ekspert Kjetil Tronvoll følger den pågående konflikten tett, og er blant annet i satellittkontakt med ledere i Folkefronten for frigjøring av Tigray (TPLF), som styrer Tigray-regionen, som nå er hermetisk lukket og avstengt fra verden.

Han mener det som utspiller seg i regionen nå er verdens største konvensjonelle krig akkurat nå, og at det kan bli verdens største humanitære krise. Tronvoll ser ingen snarlig løsning på konflikten.

– Etiopia rakner dessverre, og vi kommer nok ikke til å se det samme landet igjen etter denne krigen, sier Tronvoll til NTB.

Han mener det ikke lenger holder å beskrive situasjonen som borgerkrigslignende, men at det er en fullskala borgerkrig som også inkluderer flere internasjonale aktører.

Konflikten har brygget opp siden Etiopias statsminister reiste fra Oslo som fredsprisvinner i desember i fjor. Da opprettet han et nytt parti, et parti TPLF ikke ville støtte. Etter at valget i sommer ble utsatt, noe TPLF motsatte seg, har det gått steg for steg mot krigen som nå utspiller seg.

TPLF er anklaget for å ha begått krigsforbrytelser, men Tronvoll sier han og andre også har varslet FN om at Etiopias føderale myndigheter kan være i ferd med å begå et etnisk folkemord. Det begrunner han blant annet med at befolkningen i Tigray er sperret inne i et krigsområde, og at det sirkulerer lister med navn på folk derfra som er fiender av Etiopia.

– Tigray vil kjempe til siste mann. Og de er så sterke og erfarne i krig at det ikke blir noen enkel match for føderalregjeringen. Styrkeanslagene nå går i retning Tigray, der det er mobilisert sterkt. Vi vil nok se en økende grad av mobilisering i Etiopia slik vi så på 70- og 80-tallet, sier Tronvoll.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali har flere ganger hevdet krigen vil være over raskt, og at lov og orden skal gjeninnføres i Tigray, der TPLF har arrangert sitt eget valg og tatt over delstatsmyndigheten i høst.

– Abiy Ahmed må nok komme til forhandlingsbordet for at dette skal ta slutt, og det tror jeg han vil gjøre. Men de må nok tape noen titusener på slagmarken og innse at denne krigen ikke er over på noen dager først. Han kan også bli presset til forhandlingsbordet hvis Addis Abeba (hovedstaden i Etiopia) angripes, sier Tronvoll.

Det internasjonale samfunnet, med FN, Den afrikanske unionen (AU) og EU for å nevne noen, har bedt partene besinne seg. Det har også Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide gjort.

– Norge ber partene i konflikten i Etiopia om å stanse volden i Tigray. Fiendtligheter og hatprat må vike for dialog. Trygg og uhindret humanitær adgang til området og en fjerning av informasjonsblokaden er viktige første steg, sier Søreide.

Tronvoll mener et koordinert, internasjonalt press på etiopiske myndigheter også kan føre partene til forhandlingsbordet.

– Dessverre er vi ikke der at vi ser det ennå, sier Tronvoll.

Professoren, som har fulgt Etiopia i flere tiår, mener blant annet fredsprisen Abiy Ahmed Ali ble tildelt gir ham internasjonal beskyttelse.

– Fredsprisen gir ham en internasjonal legitimitet som gjør at han behandles på en helt annen måte enn andre afrikanske ledere, sier Tronvoll.

I helgen ble det kjent at TPLF også har angrepet nabolandet Eritrea, som samarbeider med etiopiske styresmakter i krigen mot Tigray. Tronvoll frykter at konflikten kan utløse en borgerkrig også i Eritrea og at også det landet kan kollapse.

I tillegg risikerer andre naboland som Sør-Sudan og Somalia å bli rammet av krigen.

Det er vanskelig å få ut pålitelig informasjon fra området, ettersom Tigray er sperret av på alle kanter og kommunikasjonen derfra er blokkert. Ingen internasjonale journalister er til stede på bakkenivå, og diplomater sliter med å få ut informasjon. Det gjør det vanskelig å få informasjon fra noen man kan stole på.

– Sannheten er det første offeret i enhver krig, sier Tronvoll, som mener man må ta både uttalelsene fra Abiy Ahmed Ali og TPLF med en stor klype salt.

Han opplyser at han i dagene før krigshandlingene brøt ut 2. november fikk meldinger fra Etiopia om at det pågikk store troppeforflytninger nordover i landet, mot Tigray-regionen.

Tigray angripes nå fra alle kanter.

– De er under angrep fra vest, fra sør og fra nord. De er stengt inne og har ingen forsyningslinjer ut, sier Tronvoll.

Det bor over 6 millioner mennesker i regionen som nå altså er avsperret og en krigssone.

– Det er kanskje verdens største humanitære krise som er under oppseiling. I Tigray er det rundt 2 millioner som er avhengig av humanitær bistand, de er nå kuttet fra alle forsyninger og det er en befolkning på 6 millioner som er isolert i en krigssone, sier Tronvoll.

Andre land er allerede involvert gjennom bombingen av hovedflyplassen i Eritrea. I tillegg kommer det ubekreftede meldinger om at droner fra en militærbase som tilhører De forente arabiske emirater brukes i bombingen av Tigray.

Det kan føre til at også denne regionen blir dratt inn i konflikten mellom Saudi-Arabia og Emiratene på den ene siden, og Qatar på den andre.

– Det gjør det ekstremt farlig hvis dette nå skal involvere de store alliansene i Midtøsten. Sudan står sammen med Egypt og de holder seg foreløpig nøytrale, men det er uklart hvor de vil dette ned. I tillegg har Tyrkia og Israel store interesser i området, mens Somalia holder på å kollapse enda mer etter at etiopiske styrker er blitt trukket ut av landet, trolig for å delta i krigen i Tigray, sier Tronvoll.