Etiopere står i kø for å gi blod i Addis Abeba 12. november. Foto: Mulugeta Ayene/AP/Scanpix
To lokale konflikter har igjen blusset opp i åpen konflikt: Tigray-provinsen i Etiopia og Vest-Sahara. De to har noe til felles: Verden tror utviklingen har slått inn på et fredelig spor. Når krigen bryter ut, er det eneste FN kan gjøre å sende ut henstillinger og fordømmelser. Verdenssamfunnet er maktesløst.
Nobelkomiteen ga Fredsprisen til statsminister Abiy Ahmed, som har kristne og muslimske foreldre. Han symboliserte en bedre fremtid. Men allerede ved tildelingen var det advarende røster.
Det har gått en drøy uke siden regjeringen satte i gang en militær offensiv mot Tigray-regionen, angivelig utløst av at opprørere angrep en lokal militærbase. Regjeringens offensiv er rettet mot Tigray-opprørere som er lojale overfor partiet TPLF, som styrer regionen.
Problemet er at lojaliteten stanser ved klanen og maktbasen den utgjør. Leder av WHO, Tedros Adhanom Ghebreyesus, tilhørte TPLF:
Doktor Tedros var medlem av TigrayPeople’s Liberation Front (TPLF), som sto først i kampen da Etiopias marxistiske diktator Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991.
Tigray People’s Liberation Front har stått på listen over verdens terrororganisasjoner siden 1991. Den nåværende leder for TPLF, Debretsion Gebremichael, er ikke snau. Når statsminister Abiy sier han vil avslutte krigen, svarer Gebremichael:
– Dette er en dagdrøm, kun en dagdrøm. Vi er et stolt folk, som kan forsvare oss. Dette er en gravplass for inntrengere, sier Debretsion Gebremichael.
Nå rapporteres en mulig massakre på sivile i Tigray, og TPLF får skylden:
Torsdag sa Amnesty International at potensielt flere hundre sivile er drept i en «massakre», som vitner har anklaget TPLF-vennlige styrker for å stå bak.
FNs høykommissær for menneskerettigheter ber om full etterforskning av mulige krigsforbrytelser i Etiopia etter rapportene om drap på sivile i Tigray-regionen.
– Hvis det blir bekreftet at dette er bevisst utført av en part i de nåværende kampene, vil disse drapene på sivile selvfølgelig være krigsforbrytelser, sier Michelle Bachelet.
Hun ber om at de ansvarlige for massakren blir stilt til ansvar.
Sent fredag ble det skutt to raketter fra Tigray mot naboregionen Amhara som rammet to flyplasser. 11.000 mennesker har flyktet til Sudan.
Marokko går til krig
Vest-Sahara er en konflikt som har fått liten oppmerksomhet, men også den har potensial til å destabilisere regionen.
Marokko har startet en militæroperasjon i Vest-Sahara, og frigjøringsbevegelsen Polisario mener våpenhvilen er over. Nabolandene og FN ber partene besinne seg.
Våpenhvilen, som har vart siden 1991, er slutt som følge av at Marokko har startet en militæroperasjon for å gjenåpne veien til nabolandet Mauritania, mener Polisario.
Marokkos versjon er at de vil gjenåpne fri flyt av handels- og passasjertrafikk mellom Vest-Sahara og Mauritania, og stoppe blokaden som Polisario-tropper har etablert siden 21. oktober. De anklager også Polisario for trakassering av observatører fra FN-styrken Minurso.
Begge nabolandene, Algerie og Mauritania, ber partene være ansvarlige og besinne seg. Det gjør også FN.
– Generalsekretæren vil gjøre sitt ytterste for å unngå at våpenhvilen kollapser, sier FNs generalsekretær António Guterres gjennom en talsmann.
Marokko og Mauritania tok kontroll over hver sin halvpart av Vest-Sahara da kolonimakten Spania ga slipp på området i 1975.
Frigjøringsbevegelsen Polisario nektet å godta dette og erklærte i 1976 området som selvstendig.
Mauritania trakk seg ut i 1979 og anerkjente Vest-Sahara, mens Marokko gjorde krav også på deres del av området.
Marokko har bygd en 2.000 kilometer lang grensemur rundt sentrale områder og kontrollerer all økonomisk aktivitet.
FNs sikkerhetsråd og hovedforsamling har krevd marokkansk tilbaketrekning og folkeavstemning, noe Marokko motsetter seg.
Polisario kontrollerer i dag rundt en femdel av Vest-Sahara og har døpt området Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR).
Norge anerkjenner verken Marokkos krav på suverenitet over Vest-Sahara eller SADR som stat. (NTB)
Begge konflikter kan destabilisere nabolandene: Sivile flykter, krigere krysser grensene, det ene nabolandet tar parti for en part osv. Det eneste FN kan, er å fordømme og levere humanitær bistand. Dette mønsteret har ikke forandret seg siden Folkeforbundet i mellomkrigstiden.