Storheia vindpark er en av mange som har poppet opp de siste årene. Da den ble overført til ordinær drift i februar 2020, var den Norges største med 80 turbiner og en installert effekt på 288 MW. Foto: Heiko Junge / NTB
Regjeringen og Frp har kommet til enighet om ny vindkraftpolitikk. Nå skal kommunene få mer makt og kompensasjon for utbygginger.
Enigheten innebærer blant annet at kommunene selv vil få bestemme om de vil stille arealer til disposisjon for vindkraftanlegg.
I tillegg strammes tidsrammen inn, slik at et vindkraftanlegg på land skal være i drift senest fem år etter innvilget søknad. Det vil også bli vanskeligere å få endret søknader som allerede er godkjent.
Partiene er også enige om å gi kompensasjon til vertskommunene for vindkraftanlegg. Dette blir lagt fram i et eget forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2021.
– Vi søker nå et bredt flertall i Stortinget for forslagene, med mål om mindre konflikt og mer forutsigbarhet i en sak som vekker store følelser mange steder i landet, skriver regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre, samt Frp, i en felles pressemelding.
Da regjeringen la fram sin vindkraftmelding i juni, varslet Frp sju krav for å støtte opp om meldingen. Siden har partiene forhandlet, og onsdag kom de til enighet.
Medlem av energi- og miljøkomiteen for Frp, Terje Halleland, sier at de har fått gjennomslag for alle sine krav.
Blant annet har de krevd strengere krav til lokal aksept, buffersone fra vindmøllene til bebyggelse, kutt av alle subsidier, byggestart senest fem år etter gitt konsesjon og garanti for opprydding.
I tillegg skal regelverket flyttes fra energiloven til plan- og bygningsloven, og høyde og antall turbiner skal fastsettes i konsesjonen, opplyser Frp.
– Det er en glede å kunne meddele at Frp etter langvarige og tøffe forhandlinger med regjeringen har fått fullt gjennomslag for våre krav til et nytt vindkraftregime. I sum vil Frps gjennomslag bidra til at kommuner, lokalsamfunn og folk som bor i områder der vindkraftutbygging vurderes, alltid vil ha det siste ordet, sier Halleland.
Han mener at dreiningen de har fått regjeringen med på, nå vil sette lokaldemokratiet i førersetet.
– For Frp har det hele tiden vært avgjørende å styrke lokaldemokratiet i disse sakene. Vi har i for lang tid sett hvordan folk som bor i berørte områder har følt seg overkjørt av myndighetene, sier han.
Høyres Liv Kari Eskeland er svært glad for at de har klart å bli enige.
– De nye endringene vil sikre lokal medvirkning i størst mulig grad, og ikke minst kompensasjon til vertskommunene. Nå håper jeg det er mulig å samle et bredt flertall bak disse forslagene, sier hun.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes er imidlertid ikke fornøyd:
– Dette er for lite, for seint fra regjeringen og Frp. Det vi trenger nå, er en full stopp for nye vindkraftanlegg på land, slik at naturen og lokalsamfunnene får puste igjen, sier han.
Han vil gi kommunene det han kaller «en reell vetorett mot vindkraftutbygginger», som ikke kan overprøves.
– Nylig gikk Frp på høyt på banen med krav om bindende folkeavstemninger om vindkraft. Men her frykter vi at lokalbefolkningen mange steder fortsatt vil føle seg overkjørt, sier Rødt-lederen.
SVs Lars Haltbrekken skulle også sett kraftigere grep. Han mener at en flytting over til plan- og bygningsloven ikke er nok for å sikre verdifull natur.
– Det er en rekke alvorlige naturinngrep rundt om i landet som gjennomføres helt i tråd med plan- og bygningsloven. Bygging av store motorveier gjennom viktige naturområder blant annet gjennom bruk av plan- og bygningsloven, sier han.
Senterpartiets Sandra Borch ønsker regjeringspartiene og Frp velkommen etter.
– Vi har fremmet forslag om lokal vetorett til kommunene tre ganger tidligere hvor de fleste andre partier har stemt det ned. Nå ser det ut til at de andre partiene kommer etter, og det er bra, sier hun.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!
