En seilbåt er på vei forbi en vindfarm utenfor kysten av det sørøstlige England ved Whitstable. Foto: David Bebber / AP / NTB.

Det skjer gang på gang, og det skjer stadig oftere: Polare høytrykk med kjølig luft og lite vind legger seg over Europa og skaper stadig større problemer for europeiske land som har satset tungt på vindkraft. 3.–5. november skjedde det igjen: Systemoperatørene for Storbritannias strømforsyning måtte utstede en «Electricity Margin Notice» som varslet forbrukerne om mulig strømmangel. UK har installert vindturbiner med hele 18.000 MW kapasitet, men under disse forholdene leverte de bare 17 prosent av kapasiteten – som advart.

Kombinasjonen av kaldt vær med høy etterspørsel etter elektrisitet, lite vind og stor avhengighet av vindturbiner, gir et ustabilt kraftnett med lite kraftoverskudd og svært små marginer. Dette krever igjen at ekte kraftverk basert på kull, gass eller atomkraft må stå klare til å levere strøm når vindmøllene svikter, noe de altså gjør hver gang det ikke blåser akkurat passe. Dette skaper igjen en energiforsyning som ikke bare er usikker og svak, men også ekstremt kostbar å opprettholde.

Til tross for disse gjentatte advarslene fra naturens side om hvor dyrt og dumt vindkraft er, så fortsetter altså politikere med gjennomføringen av «grønt skifte», som innebærer at alle fossile kraftverk skal legges ned – selv om de altså nå fungerer som backup, eller en parallell strømforsyning i tillegg til vindkraften. Og det å drive to separate kraftsystemer er naturligvis dobbelt så dyrt. Innen 2050 forsikrer imidlertid politikere (som ikke kan noen verdens ting om kraftproduksjon) at «backup-kraften» skal bli unødvendig, og all energi vil komme fra sol- og vindraft, samt energibæreren hydrogen og batterier – uansett hva det måtte koste. Det er galskap.

Hva som skal gi europeiske samfunn lys og varme under disse typiske vindfrie vinterforholdene når de kullbaserte «backup-kraftstasjonene» forsvinner i CO2-panikken, står uforklart. Men det plager ikke grønne politikere: Det foreligger en slags plan om en tredje kraftforsyning, bestående av et nettverk av overføringskabler over hele Europa, hvor strøm skal dyttes hit og dit mellom vindkraftland, til enda høyere kostnad.

Hvor dette gigantiske kraftoverskuddet i hvert enkelt land skal komme fra, er også uforklart: Tyskland har bygget så mange vindturbiner det i praksis er plass til, og alt de har oppnådd, er kraftmangel, høye kraftpriser og like stor avhengighet av fossil energi som før. Og nå som subsidiene forsvinner, har Tysklands gigantiske vindkraftutbygging stagnert.

Lille Norge, som bare produserer en ørliten andel av EUs kraftkonsum, skal visstnok være en nøkkel til å redde hele Europas «grønne skifte». Men selv om vi tømmer vannmagasinene så fort det går, produserer vi likevel bare nok til å holde lys i noen få europeiske storbyer en stakket stund. Og da blir vi sittende her i mørket og kulda. Til nok en astronomisk kostnad.

Likevel må også vi ødelegge landet, strømforsyningen, naturen og økonomien med kortlivede monstermøller på hav og land. Det er fordi den angivelige klimakrisen vil skape enda større angivelige ødeleggelser, også her i landet, som angivelig har ansvaret for det angivelige «grønne skiftet», og angivelig er EU-medlem og derfor angivelig står ansvarlig for hele EUs angivelige kraftrevolusjon, som ikke virker, men angivelig skal virke bare man bruker nok penger på det.

Hadde dagens klimahysteriske politikere hatt noe vett i skallen, ville de sett på resultatene av vindkraftsatsingen i Tyskland. Og i stedet for å ødelegge hele kysten med monstermøller, kunne de gjort et prøveprosjekt hvor en norsk kommune kun skulle overleve på sol- og vindkraft, slik planen er for 2050. Det ville gitt alle svarene vi realister allerede sitter med:

Å skalere opp en fiasko til EU-størrelse, gjør ikke fiaskoen til en suksess. «Grønt skifte» er basert på teknologi som ikke finnes, og matematikk og økonomi som bare fungerer i Disneyland – det hele basert på en fiktiv klimakrise som bare eksisterer i propagandaen.

Hvert enste minutt blir sprekkene i Storbritannias energieksperiment stadig dyrere å kamuflere, og nå er galskapen blitt en nasjonal trussel, akkurat som i Tyskland. Det vil skje også her, hvis klimahysteriske politikere uten teknologisk innsikt får fortsette å løpe vindkraft-svindlernes ærend.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!