Hillary Clinton taler under et valgkampmøte i Pittsburgh, Pennsylvania, den 30. juli 2016. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB.

Prosessen Trump har igangsatt for å utfordre stemmetallene, møtes med en skur av nedlatenhet, men er ikke vesensforskjellig fra det Clinton-leiren gjorde for fire år siden.

Vi spoler tiden tilbake til den 23. november 2016 og en NTB-melding signert Nils Inge Kruhaug med tittelen «Stiller spørsmål ved opptellingen etter valget i USA», der «dataeksperter og aktivister stiller spørsmål ved opptellingen etter det amerikanske presidentvalget».

Også den gangen ble det reist mistanker om uregelmessigheter:

Særlig i de viktige vippestatene Michigan, Pennsylvania og Wisconsin, som til sammen har 46 valgmenn og som dermed vil kunne avgjøre utfallet av presidentvalget, er det tilsynelatende store uregelmessigheter, mener enkelte. En av teoriene er at datahackere kan ha manipulert opptellingen.

– Valgresultatet bør verifiseres, sier Barbara Simons til The Guardian. Hun er ekspert på elektronisk stemmegivning og rådgiver for kommisjonen for valgrådgivning i USA.

Sammen med en gruppe andre eksperter og aktivister har Simons nå utarbeidet en 18 sider lang rapport som tar for seg det som kan være uregelmessigheter i opptellingen.

På den tiden var det et sjokk at meningsmålingene kunne ta så feil:

Grunnleggeren av National Voting Rights Institute, John Bonifaz, og professor Alex Halderman ved senteret for datasikkerhet ved University of Michigan mener også at noe er galt med opptellingen etter presidentvalget, melder CNN.

Hillary Clinton hadde en klar ledelse på meningsmålingene både i Pennsylvania, Wisconsin og Michigan gjennom hele valgkampen.

Da stemmene var talt opp viste det seg at hun hadde tapt i de to førstnevnte delstatene, mens det endelige resultatet fra Michigan lar vente på seg.

Konspirasjonsteorien om russisk innblanding kom tidlig:

Dataeksperter og andre stiller blant annet spørsmål ved hvorfor Trump gjorde det så mye bedre i områder med elektronisk stemmegivning, enn i områder der det ble benyttet stemmesedler på papir.

Dette kan tyde på hacking og manipulering av data, mener de, og viser blant annet til at amerikansk etterretning før valget hevdet at flere delstater hadde opplevd hackerangrep mot sine «valgrelaterte datasystemer», i de fleste tilfeller utført via russiske dataservere.

Det var altså en sympatisk holdning til Clinton fra medier som CNN, The Guardian og NTB på den tiden, men alt annet til Trump denne gangen.

Dekningen var også sympatisk til dem som satte sine forhåpninger til at noen av Trumps valgmenn ville skifte side for å forhindre at han skulle bli offisielt utnevnt til president.

En NTB-melding den 19. desember 2016 signert Are Føli fremholdt at «demokratiske aktivister klynger seg til håpet om at republikanske valgmenn mandag vil hindre Donald Trump i å bli president».

Det var von i hangande snøre:

Det er i teorien mulig, siden presidentvalg i USA skjer indirekte. Folket stemmer på såkalte valgmenn som deretter utpeker presidenten.

De litt desperate utsiktene til noe slikt ble forsøkt rettferdiggjort etter beste evne:

De mange kontroversene rundt Trump har fått demokratiske aktivister til å forsøke å overtale de republikanske valgmennene til å stemme på en annen kandidat når de mandag møtes for å utpekte USAs neste president. Fem millioner mennesker har skrevet under på en oppfordring om å ikke velge Trump.

Realismen manglet riktignok ikke:

Likevel er det lite som tyder på at tilstrekkelig mange valgmenn vil bryte løftene sine.

Bare én republikansk valgmann har sagt offentlig at han ikke vil stemme på Trump. 37 av dem må bryte løftene sine for å frata ham seieren.

Men til slutt ville nå likevel den slasken klare å innta Det hvite hus, underforstått uten noen moralsk rett til det:

Og selv om dette skulle skje, kan Trump til sjuende og sist bli president likevel.

Håpet ble raskt slukket, da valgmennene dagen etter utnevnte Trump formelt. Men kampanjen for å delegitimere hans mandat startet umiddelbart, og tok aldri slutt.

Lei av Facebook? Følg oss på MeWe, da vel!