Hadia Tajik. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Hadia Tajik (Ap) har fått stor oppmerksomhet knyttet til omslaget av sin ferske bok «Frihet», men nå begynner også noen å reagere på innholdet.

Det viser seg nemlig at hun er negativt innstilt til de kristne friskolene på hennes hjemsted i Strand kommune.

Ap-nestlederen skriver i boka at hun er motstander av alle private skoler med et religiøst grunnlag. I hjembygda Bjørheimsbygd mener hun den kristne skolen splitter lokalsamfunnet, særlig fordi den ligger bare et steinkast fra den offentlige skolen.

Det er vanskeligere å forstå akkurat dette: en kristen skole på et sted med mye synlig kristendom. Et lokalsamfunn så lite at skolene blir liggende inntil hverandre, som symboler på parallellsamfunn.

Avisen Dagen har tatt tak i påstandene, og ordføreren i Strand kommune, Irene Heng Lauvsnes (H), reagerer kraftig overfor avisen med tanke Tajiks utsagn om at privatskolene skaper parallellsamfunn i kommunen og sier til avisen:

 Eg meiner Tajik er med på å splitte kommunen med eit slikt utsegn. Vi skal ha respekt for at nokon vel noko anna enn den offentlege skulen.

Høgre-ordføreren mener Arbeiderpartiet bør slutte å sette offentlige og private skoler opp mot hverandre og heller jobbe for et bedre samarbeid mellom offentlig og private.

Overfor Dagen sier hun det er en grense for hvor mange elever friskolene bør ha i en kommune og at det taket nå er nådd i Strand.

Eg ønskjer at friskulane skal vere eit supplement til den offentlege skulen. Vi er ei kommune på 13.000 innbyggjarar, og kan ikkje la privatskulane bli så store at det ikkje er elevar igjen i den offentlig skulen.

Treige og nostalgiske?

Rektor ved Tryggheim Strand, Brynhild Samuelsen, er intervjuet av Tajik i boka. Hun sier hun opplevde møtet som positivt, men kjenner seg ikke igjen i det bildet som tegnes av skolene og intensjonene som ligger bak.

Ho omtalar oss med respekt, men ho forstår ikkje kvifor det er behov for ein kristen skule. Ho framstiller oss som treige og at samfunnsutviklinga har gått for fort for oss, men vi ønskjer å formidle ei levande tru som betyr noko for oss i dag.

På spørsmål fra Dagen om Tajik bommer når hun hevder de er drevne av nostalgi sier Samuelsen ja:

 Ja, absolutt. Ho har sjølv gått i ein kristen barnehage og på bedehuset, så det er kanskje hennar eigen nostalgi som pregar korleis ho tolkar oss. Ho har så absolutt ikkje forstått kvifor vi er her.

I den offentlige skolen i Strand kommune er det totalt 1800 elever. De to kristne friskolene, Tryggheim Strand og KF-skolen Jørpeland, har 200 elevplasser hver. Tryggheim Strand har i dag i underkant av 80 elever.

Rektoren meiner at den kristne skolen ikke splitter lokal- samfunnet og sier til Dagen:

 Vi får ungdommar frå fleire kommunar og ulike miljø. Av dei 80 elevane vi har, er det ikkje mange frå skulen rett borti her. Vi har ein stor variasjon og mangfald. Det er eit alternativ for dei som ønskjer det og treng noko anna.

Hadia Tajik skriver i en e-post til Dagen at Høyre har stått for et frislepp i privatskoler, og at Lauvsnes sin reaksjon viser at hun løfter en nødvendig debatt.

 Det er diverre sant at vi risikerer å utvikle parallellsamfunn, og at det blir mindre pengar igjen i kommunekassa til elevane på den offentlege skulen. Eg lurer på om Lauvsnes ville vore meir redd for parallellsamfunn dersom det var ein muslimsk privatskule som blei oppretta på Tau eller Jørpeland.

I følge Dagen ønsker Tajik å starte en større debatt rundt religiøse friskoler.

 Det kan sjølvsagt føre til nokre ubehagelege samtalar, men eg trur likevel at ein av dei viktigaste debattane i vår tid handlar om kva private, religiøse skular gjer med eit lite lokalsamfunn, skriv Ap-nestleiaren.

Tajik skriv til Dagen at hun har jobbet lenge for en lokal vetorett, slik at kommuner selv kan styre omfanget av religiøse skoler i sitt lokalsamfunn. Dette ble foreslått i Arbeiderpartiets programutkast for kommende stortingsperiode.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!