USA er nå ute av Parisavtalen, slik Donald Trump lovet sine tilhengere i valgkampen i 2016. Beslutningen tok han året etter, men den trådte ikke i kraft før onsdag. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Samtidig som stemmene telles i USA, har landet formelt forlatt Parisavtalen. Beslutningen om å gå ut av den internasjonale klimaavtalen trådte i kraft onsdag.

Allerede i 2017 erklærte den da forholdsvis ferske presidenten Donald Trump at han ville vende ryggen til det globale klimasamarbeidet.

Men i henhold til avtalen kunne ikke USA forlate den før 4. november 2020 – dagen etter det neste amerikanske presidentvalget.

Onsdag trådte Trumps beslutning i kraft. Samtidig pågikk tellingen av stemmer i et svært jevnt presidentvalg som kan få avgjørende betydning for klimapolitikken i USA.

Mens Trump både har forlatt Parisavtalen og opphevet en rekke amerikanske miljøtiltak, har Biden lovet å vende tilbake til avtalen og satse stort på grønn teknologi.

I den siste presidentdebatten med Trump sa Biden også at han gradvis ønsker å dreie økonomien bort fra olje. Trump vil fortsatt satse på olje og kull, og han har gjentatte ganger sådd tvil rundt klimaforskningen.

Om USA ledes av Trump eller Biden de neste fire årene, kan også påvirke energi- og klimapolitikken i mange andre land. Hvis ikke USA skjerper sine klimamål, kan andre land bli mindre motivert for å trappe opp sin innsats.

Klimaforskeren Michael Mann hevdet nylig at de amerikanske velgerne holdt planetens framtid i sine hender. Andre analytikere tror den internasjonale klimainnsatsen kan fortsette selv om USA ikke deltar.

Ingen andre land har så langt fulgt Trumps eksempel og vendt ryggen til Parisavtalen.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!