OSLO 1989: Muslimer i Norge demonstrerer i Oslo mot at Salman Rushdies bok «Sataniske vers» skal gis ut på norsk. Foto: Bjørn-Owe Holmberg / NTB

Masseinnvandringen til Vesten fra en islamsk verden i dyp krise har gjort bruk av ytringsfriheten til en ekstrem risikosport, også i Norge. Her følger et utdrag fra boka Mot nasjonalt sammenbrudd, utgitt på Document forlag.

* * *

I norsk høykultur var ytringsfriheten og den kunstneriske friheten ekstremt robust. Det var en fjern tanke at profesjonelle utøvere bedrev selvsensur av hensyn til liv og helse.

Demonstrasjoner for dødsfatwaen mot Salman Rushdie i 1989, arrangert av et miljø som senere dannet Islamsk Råd Norge, og skuddene mot forlegger William Nygaard i 1993, rystet Oslo og Norge, og innledet denne triste forfallsfasen for ytringsklimaet.

Ekstreme islamister har også truet journalister, som Dagsavisens Nina Johnsrud.^[i] Selv om dette angår få personer direkte, setter det en støkk i hele mediebransjen.

Da Aftenposten presenterte sin nye avistegner Marvin Halleraker i egen avis 8. august 2018, uttalte han: «Om du spør om jeg ville tegnet Muhammed, er svaret nei. Omkostningene er for store. (…) Det er klart jeg ble skremt etter angrepet på Charlie Hebdo. Man vet ikke hva enkeltpersoner kan finne på, og det er ubehagelig.»^[ii]

Nå kunne Halleraker presisert at det ikke er tilfeldige enkeltpersoner han frykter, men muslimske.

Det i seg selv forteller om problemet: Med den muslimske innvandringen har en alternativ rettstradisjon etablert seg i landet, sharia, slik den islamske salafismen og jihadismen forstår begrepet.

Som tidligere ambassadør til Saudi-Arabia, Carl Schiøtz Wibye, skriver i sin bok om den ekstremt intolerante og voldelige wahhabismen, så virker trusler og frykt fra radikale muslimer. Myndighetspersoner, kultur- og mediefolk blir redde for seg og sine familier, de «vet at det er få eller ingen restriksjoner på bruk av vold i jihadismen. Å drepe en vantro vil tvert imot garantere gjerningsmannen en plass i paradis.» Han konkluderer med at ytringsfriheten i de vestlige land er vesentlig redusert de siste tiårene, fordi svært få ønsker å risikere liv og helse for seg og sine ved «å utfordre en liten, men ekstremt aggressiv muslimsk minoritet».^[iii]

Det uheldige paradokset blir: jo større kulturelt og religiøst mangfold, desto mindre ytringsfrihet.

Hva dette betyr i praksis framover, er uavklart, også fordi muslimer seg i mellom er rykende uenig, men det har i alle fall ført til frykt, selvsensur, politibeskyttelse og hemmelige adresser blant dem som utøver ytringsfriheten.^[iv]

Et uttrykk som også brukes, er at islam har fått vetorett i Europa.^[v]

«Det frie ord i Europa begynner å bli litt av en vits,» skrev et trekløver med islamkritiske stemmer i september 2018, nemlig Farjam Movafagh, leder av Sekulær Allianse, Cemal Knudsen Yucel, leder av Ex-Muslims Of Norway og Shurika Hansen, nestleder og talsperson for Sekulær Allianse.^[vi]

Også sosiale medier som Facebook reduserer meningsmangfold og ytringsfrihet i vår globale, multireligiøse verden. Cemal Knudsen ble utestengt i 30 dager da han postet dette på sin vegg i juni 2019: «Under appellen til Stopp Islamiseringen Av Norge har vi vært vitne til at det å kaste en 1400 år gammel arabisk bok fra ørkenen på bakken, er farlig og forbudt i Norge.»^[vii]

Kjøp Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!

Den amerikanske forfattere Bruce Bawer, som også har bodd i Norge, ble nylig ironisk nok nektet å snakke om de økende restriksjonene mot ytringsfrihet i Vesten ved et møte i Gøteborg; det er slike triste, små nyheter hele tida.^[viii]

I februar 2019 kunne danske Weekendavisen skrive at «onsdag udgav Helle Merete Brix en ny bog sammen med Lars Vilks. Fem politibetjente med maskingeværer og metaldetektorer tog opstilling foran den beværtning i det indre København, hvor bogen blev lanceret».^[ix] Flemming Rose er drepende ironisk når han oppsummerer: «(…) man bør vokte seg for å fremsette unødig krenkende ytringer, særlig mot minoriteter som er så svake at de kan true folk til taushet eller drepe dem».^[x]

En som tidlig opplevde trusler fra muslimer, var den irakiske flyktningen Walid al-Kubaisi.

Etter noen artikler i Agderposten tidlig på 1990-tallet under tittelen «Kultur og kriminalitet» ble telefontruslene så heftige at han avsluttet serien. I småbyen Arendal ble han truet på gata av muslimske menn fordi han visstnok var frafallen og «forbannet av Allah». En dag angrep tre muslimer Walid og fetteren med stokker. 9. juli 1993 ble de to igjen overfalt, av to maskerte menn som skrek: «Allah er stor, jøder, zionister, hvorfor skriver dere mot islam!» De var bevæpnet med kniv, hammer og stokk – og det ble en slåsskamp på liv og død. En av overfallsmennene døde, og al-Kubaisi og fetteren ble varetektsfengslet en kort periode. I tida fram mot rettssaken holdt han seg inne i leiligheten, livredd. Statsadvokaten frafalt tiltalen mot al-Kubaisi, blant annet på grunnlag av at 25 vitner bekrefter at det var snakk om nødverge ved et overfall og at han ikke hadde utført handlinger som forvoldte død, og fetteren ble også av lagretten frifunnet under henvisning til nødverge, og at ansvaret ble tildelt de som med vold ville hevne ytringer og kritikk.^[xi]

Et annet eksempel kan legges til: Steffen Sørum skrev romanen Fundamentalt nå i 2002, som handlet om radikalisering av en muslimsk innvandrerfamilie. Noen reagerte på at Sørum skildret at familiens sønn og datter hadde norske kjærester: «Reaksjonen kom i form av en trussel jeg aldri kommer til å glemme. Og etter at jeg mottok den, sluttet jeg å skrive romaner. Jeg lovet meg selv aldri å skrive noe som kunne provosere så lenge jeg hadde barn i hus.»^[xii]

(Teksten er hentet fra boka Mot nasjonalt sammenbrudd, s. 67–70.)

Noter:

^[i] https://no.wikipedia.org/wiki/Nina_Johnsrud

^[ii] https://www.aftenposten.no/kultur/i/kajK5a/-Det-er-lett-a-finne-materiale-for-en-satirisk-tegner-na-for-tiden-Det-er-mye-ufrivillig-komikk-i-verden

^[iii] Wibye 2017:181.

^[iv] Tegneren Karine Haaland formulerer poenget slik: «Halleraker vil som enhver annen muslim eller ikke-muslim i Norge måtte bøte med livet eller leve med drapstrusler mot seg og sin familie om han karikerer eller håner profeten Muhammed. Norske myndigheter tillater med dette at en religion, islam, setter seg over de norske lovene og dømmer og straffer norske statsborgere i Norge.» https://www.document.no/2018/08/13/kunsten-a-holde-kjeft-om-islam/

^[v] Folketingsrepresentant i Danmark, Henrik Dahl, skrev for eksempel på Facebook 18. august 2018: «Der findes efterhånden en de facto islamisk vetoret imod mange ting rundt omkring i Europa. Man må ikke tegne Muhammed. Man kan ikke bare sådan hænge prideflag op, hvor man har lyst. Man kan ikke lave grin med burkaklædte kvinder og sige, at de ligner postkasser og bankrøvere.

Den islamiske vetoret imod en lang række af rettigheder, som for nogles vedkommende er givet gennem de forskellige europæiske landes forfatninger, og for de øvriges vedkommende er tilkæmpet ved en politisk kamp, bekymrer mig ærlig talt.»

^[vi] https://resett.no/2018/09/01/vi-sitter-ikke-stille-mens-de-truer-vare-frihetsidealer/

^[vii] https://www.document.no/2019/06/20/selv-torre-saksopplysninger-utestenges-fra-facebook-nar-det-handler-om-islam/

^[viii] Bawer skrev på Facebook-veggen sin 26. september 2018: «Well, finally it’s my turn. This coming Saturday, I was supposed to give a talk in Gothenburg, Sweden, about the increasing restrictions on and challenges to free speech in the Western world. Ten days ago, the hotel cancelled the event for ‘security reasons.’ The organizers arranged for another venue, but today the municipality, with the support of the police, denied them a permit to hold the event.”

^[ix] Weekendavisen nr. 7, 15. februar 2019, https://www.weekendavisen.dk/2019-7/samfund/skarpe-skud. I samme artikkel uttaler den danske sosiologen og forfatteren Mikael Jalving at problemene i den danske Lars Vilks Komiteen skyldes etterdønninger av Omal el-Hussains terroraksjon mot møtet de holdt på Krudttønden: «Vold og trusler om vold virker. Maskingeværer virker. Stille og rolig lader vi os intimidere. Sådan er boergherskapet og de fleste mennesker indrettet. De søger ly.»

^[x] Rose 2016:33.

^[xi] Al-Kubaisi 1998: 132–38.

^[xii] https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rLGg3/Forfatter-Steffen-Sorum-Jeg-sluttet-a-skrive-romaner-etter-a-ha-blitt-truet. Innlegget er inspirert av en annen forfatter, Birger Emanuelsen, som etter terroren mot Charlie Hebdo absolutt ikke ville provosere muslimer, og heller strøk deler av manus: «Jeg vil ikke at mine barn skal måtte vokse opp uten en far,» som han skrev. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/0EXB6/Terrorister-drepte-Charlie-Hebdo-Leve-Charlie-Hebdo

Kjøp Halvor Foslis bok her! Nå i nytt opplag!

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!