USAs marinebase i Guantanamo-bukten, hvor amerikanerne har internert krigsfanger fra Afghanistan og andre steder siden angrepene mot USA den 11. september 2001. Foto: Bob Strong / Reuters / NTB.

Terrorangrepet i Wien viser enda en gang at Europa ikke kan tillate seg å la hærskarer av potensielle sikkerhetstrusler bevege seg fritt i våre samfunn. Tanken på at østerrikske sikkerhetsmyndigheter nedtonet terrortrusselen fra en jihadist som ville slutte seg til IS i Syria, er knapt til å holde ut.

Situasjonen er kanskje mest akutt i Frankrike, hvor mange hundre jihadister som er dømt til kortere eller lengre fengselsstraffer for terrorforbrytelser av varierende grad av alvorlighet, vil bli løslatt i årene som kommer, etter at flere titalls er blitt det allerede.

I Frankrike står ellers rundt 20.000 personer på den såkalte S-listen over kjente sikkerhetstrusler.

Men problemstillingen gjelder for hele Vest-Europa: Fiender av våre samfunn som drømmer om å ramme oss med sin jihad, lever i frihet i vår midte. Det er en uoverkommelig oppgave å ha kontroll på alle sammen, og forsøket koster store ressurser.

Det kan ikke lenger tolereres at de som tydelig har manifestert jihadistiske tendenser får være på frifot i Europa. Det koster for mye i form av menneskelig lidelse, utrygghet og økonomiske tap.

Frankrike ville fremstå som et lysende eksempel hvis landet deporterte rubbel og bit av kjente sikkerhetstrusler til et av sine oversjøiske terroritorier, til et slags fransk svar på USAs base i Guantanamo.

Storbritannia kunne enkelt gjøre noe lignende. Og andre land som ikke har den samme muligheten, ville ganske sikkert få leie plasser til sine egne samfunnsfiender i slike fasiliteter.

Det er ikke mange initiativer som ville være bedre egnet til å styrke europeernes fremtidshåp.

Men det er ingen grunn til å stoppe med kjente jihadister. Erfaringene fra europeiske land viser at veien kan være kort fra narkotika-, vinnings- eller voldsforbrytelser til islamsk radikalisering for dem som har røtter i islamske land.

Alle forbrytere i den faresonen som lovlig kan utvises, men ikke uten videre bør interneres in the middle of nowhere, bør rent faktisk bli utvist og uttransportert. Og i den grad lovverket stikker kjepper i hjulene for den muligheten, bør det endres.

Det er kort sagt tid for å ta av seg silkehanskene. Vi trenger ikke mer bullshit nå.

Kjøp «Islamismen i Sverige» her!