Framtida er ikke så lys lenger for The Golden State. Her ser vi Oakland-San Francisco Bay Bridge. Illustrasjonsfoto: AP Photo/Ben Margot/NTB

Donald Trump kritiserer ofte California – delstaten Nancy Pelosi representerer i Representantenes hus – for å ha dårlig økonomisk styring, svak håndtering av skogbranner og mye ulovlig innvandring, og i en Twitter-melding 12. oktober hevdet han at «California is going to hell», skriver tidligere FrP-statssekretær, juristen Ove Vanebo.

Bare i 2019 var nettoutvandringen på rundt 40 000 personer. En av statene som mottar flest utflyttere, er «konservative» Texas.

Inntil nylig var Californias omdømme noe helt annet:

På mange måter representerer California det moderne samfunnet som er skissert i Richard Floridas enormt innflytelsesrike bok fra 2002, The Rise of the Creative Class: Fremtidens økonomi skapes av toleranse, teknologi og talent – noe delstaten har flust av, med både sosialliberal politikk og big tech-selskaper i store klynger.

Mange har flyttet til California de siste tiårene – noe som har drevet opp boligprisene og levekostnadene. Men også mange husløse har flyttet til The Golden State, og skapt utrygghet.

En stor andel av de hjemløse som har flyttet til California, blant annet San Francisco, har en antisosial adferd som plager særlig arbeiderklassen. Mens delstatens politikere har snakket om åpenhet og toleranse, har de selv sørget for å bosette seg i fasjonable strøk med fysiske barrierer som holder «ubehagelige elementer» ute. Legitime bekymringer for illegal migrasjon er også noe som i mindre grad angår personene i den kreative økonomiens toppstillinger.

Å bygge fellesskap på å dyrke forskjeller viser seg også i California å være en utopi som ikke virker, skriver Vanebo, med støtte i Richard Floridas siste bok (det er også et tema i min siste bok, Mot nasjonalt sammenbrudd):

Mangfoldighet har også en tendens til å føre til ulikhet og ustabilitet. Richard Florida skrev i 2013 om mangfoldets paradoks: Desto mer etnisk og kulturelt sammensatt et samfunn er, desto større er også segregeringen. Det er altså en uforenlighet mellom «diversity» og «community».

Mangfoldet i de store selskapene handler ikke om sosioøkonomisk mangfold, det dreier seg om variasjon i etnisk bakgrunn, hudfarge og kjønn; sosialt kommer de aller fleste fra eliteuniversiteter og deler felles urbane, liberale og transnasjonale grunnverdier. De er alle, for å bruke David Goodharts begrep, Anywheres.

Hva er Californias mer konkrete problemer? Vanebo peker på offentlig utgiftsvekst uten gode resultater, og at grunnleggende samfunnsfunksjoner svikter:

Demokratenes dominans i delstaten har sørget for satsing på velferdsoppgaver. Men dessverre har politikerne også importert negative sider fra de mer europeiske velferdsstatene: byråkrati og voksende sosiale utgifter uten tilsvarende resultater.

Ambisiøs miljøpolitikk har bidratt til noen av USAs høyeste drivstoffpriser for vanlige bilister, som ikke har råd til å kjøpe en ny Tesla. Mer klimavennlige elektrisitetsløsninger har også den ulempen at de er mer ustabile: Det er grenser for hvor mye man kan styre sol- og vindaktivitet. Dette har ført til «blackouts» når etterspørselen er stor, og en kraftig ubalanse med svingende priser. California har i enkelte tilfeller betalt andre delstater for å motta overskuddselektrisitet. Også vannressurser har tidvis manglet fordi det har vært ønske om å bevare naturområder fremfor å omregulere for å sikre innbyggerne friskt vann.

I tillegg har California både høy inntekts- og selskapsbeskatning sammenlignet med andre amerikanske stater. Bedrifter klager – og pakker sammen:

Bare i 2016 ble 1800 virksomheter flyttet ut av California. Selv i 2018 og 2019, som var sterke økonomiske år for USA, ble 765 bedrifter relokalisert til andre stater. Prominente personer som Elon Musk og milliardæren Jeffrey Gundlach har raslet med sablene, og truer med å flytte ut av California om skattetrykket fortsetter fremover. Dersom storkapitalistene forlater skuta, vil kanskje politikerne se at det ikke holder med bare mangfold og toleranse for å skape velstand.

Talende er det at California begynner å bli en stat for eldre mennesker.

San Francisco er en av byene i USA med lavest andel personer under 18 år. California kan risikere å ikke lenger være staten for unge, sultne personer.

Sosialistiske land er kjent for å strupe økonomien langsomt og ende opp med å fordele fattigdom jevnt utover, med unntak av nomenklaturet, de privilegerte i partiet.

California ser ut til å gå samme vei, gjennom dårlig økonomistyring, høye skatter som skremmer vekk etablerte og nye firma, og der «forskjellighet endte i kaos og manglende tillit mellom innbyggerne», som Vanebo skriver.

Og som Document har skrevet mye om – les for eksempel Kent Andersens Den grønne planøkonomien – så fungerer ikke en ambisiøs klimapolitikk, den gir ikke resultatene den lover. «Det grønne skiftet» er i virkeligheten en oppskrift på konflikter, konkurs og økonomisk nedgang.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!