Edvard Munch (1863–1944), «Hans Jæger» (1889), Nasjonalmuseet, Oslo.

Et av samtidens bitre paradokser er at allmennheten aldri har hatt dårligere historisk hukommelse enn nå, mens behovet for å forstå vår egen fortid er større enn noensinne. Tekniske, sosiale og økonomiske forandringer har gjort livet mer komfortabelt, men også mer oppjaget: Vissheter i tilværelsen har forsvunnet, og livet er åndelig prekært istedenfor materielt.

To forholdsvis nylige litterære begivenheter i Norge har gitt store bidrag til å forstå veien mot det Norge med avkuttede røtter som vi har i dag. Jeg tenker selvsagt på Det internasjonale gjennombruddet. Fra «ettpartistat» til flerkulturell stat (2017) av historieprofessor Terje Tvedt og Norge, vårt Norge. Et lands biografi (2018) av forfatteren Kaj Skagen.

Boken Document gav ut kort tid før jul i 2019, Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid av sosiologen Halvor Fosli, kan på en måte betraktes som en fortegnelse over konsekvensene av den utviklingen som skisseres i disse to dykkene ned i vår nære og ikke fullt så nære historie.

Men også Fosli har på et tidligere tidspunkt i sin litterære løpebane gått opp sporene etter en glemt, men likevel høyst levende fortid som kaster lys over nåtiden. I 1994 debuterte han med den omfattende monografien Kristianiabohemen. Byen, miljøet, menneska, som fremdeles er det definitive verket om en bevegelse som satte sitt preg på slutten av 1800-tallets Norge. Boken, som i sin tid fikk skamros fra et enstemmig kritikerlaug, ble nominert til Brageprisen og er en moderne klassiker i norsk sakprosa.

Document har besluttet å gi ut denne lenge utsolgte boken på ny. En viktig grunn til det er nettopp at dette litterære og politiske hovedstadsmiljøet for drøyt hundre år siden, som ikke minst var et livsstilsmiljø også, bar noe av kimen i seg til det Norge vi har i dag.

Bevegelsen som fikk navnet Kristianiabohemen, bestod av endel sentrale og flere andre perifere skikkelser fra hovedstadens litterære og kulturelle liv, og var spesielt sentrert rundt forfatteren og anarkisten Hans Jæger.

De personlige og litterære livene til medlemmene i kretsen var preget av normbrudd i en tid som gjerne portretteres som autoritær, snerpete og livsfiendtlig. Den bohemaktige livsstilen var motsatsen til en disiplinert, flittig og nøysom levemåte, og utgjorde en form for opprør som sammenfalt i tid med kulturradikalismens begynnelse, og delvis pekte frem mot dens fortsettelse. Kristianiabohemen kom sekstiåtterne mange tiår i forkjøpet.

Hvis vi spoler frem til dagens Norge, kan vi konstatere at den bohemaktige livsstilen, der konsum og seksuell frihet virker som omtrent det viktigste i den moderne tilværelsen, ikke lenger har noe opposisjonelt ved seg – tvert imot. I dag er det mulig, eller i alle fall enklere, for de fleste å leve som bohem. Den moderne velstanden gjør en livsførsel som for de fleste ville ha vært ensbetydende med ruin for hundre år siden, økonomisk bærekraftig.

Denne seieren for bohemlivet som ideal har gitt oss den samtidige personlighetstypen som er kombinasjonen av besteborger og bohem, noe som på 1800-tallet var nær utenkelig. Man kan langt på vei være en selvnytende slabbedask, og likevel bli ansett som en respektert borger. Trolig kan enhver lett komme på eksempler, hva enten det gjelder offentlige personer eller dem man har møtt langs sin vei.

Dette er langt fra noe uproblematisk fenomen. Det er ikke gitt at det er like spirituelt bærekraftig som økonomisk. Langs veien ligger mange tomme pilleglass og ulykkelige barn. Fosli svermer da heller ikke for den historiske Kristianiabohemen som banet veien for den samtidige, men behandler den med et kritisk blikk. Og han henter ikke sin analyse fra luften, all den tid boken bygger på en kolossal mengde av varierte kilder.

Det samme blikket kan med fordel rettes mot vår egen tid. Når Norge har kuttet over sine røtter, er det også fordi bohembevegelsen var tidlig ute med å ta avstand fra sine forfedres eksempel og ideer.

Blikket må altså først kalibreres ved å se hvordan denne tiden er med på å legge grunnlaget for vår egen. Kristianiabohemen er en super julegave både til deg selv og familien. Boken vil foreligge fysisk rundt fredag 13. november, men kan allerede nå forhåndsbestilles.

La meg avslutte med et sitat fra en av de mange anmeldelsene høsten 1994. Den kulturinteresserte psykiateren Finn Skårderud skrev i Dagbladet:

«(…) imponerende i sin ambisjon og kunnskap, rik på nye data, underholdende med sine anekdoter og saftig polemisk. (…) Halvor Fosli vil åpenbart motta mye ros for denne boken.»

God fornøyelse!