Det er blitt 1.000 færre babyer årlig i de minst sentrale kommunene i Norge på 20 år. Fraflytting og lave fødselstall er Distrikts-Norges største utfordring, ifølge et nytt utvalg. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB.
Det fødes for få og flytter for mange fra distriktene, ifølge et utvalg. De råder til opprettelse av flere statlige jobber og at mer av verdiskapningen beholdes lokalt.
At kommunene skal få beholde mer av de verdiene som skapes lokalt, spesielt knyttet til naturressurser, er en av anbefalingene fra Distriktsnæringsutvalget. Svein Richard Brandtzæg leder utvalget, som er oppnevnt av regjeringen.
– Det vil gi vertskommunene sterkere insentiver for å legge til rette for næringsvirksomhet, og gi bedre utnyttelse av landets rike naturressurser, sa Brandtzæg under overlevering av utvalgets rapport onsdag.
Utvalgets mandat har vært å utrede næringslivets betydning for å nå distriktspolitiske mål.
Ifølge utvalget er fallende innbyggertall og mangel på arbeidskraft de største utfordringene i distriktene.
– For å opprettholde og utvikle lokalsamfunn, så er man avhengig av innbyggere, fastslo Brandtzæg.
For de mest tyntbefolkede kommunene har innbyggertallet falt kraftig over lang tid, og utvalget anslår at det vil fortsette å falle med 18 prosent fram til 2040.
Det innebærer en befolkningsnedgang i dobbelt så mange kommuner sammenlignet med SSBs anslag.
– Det er viktig at kommunene har et realistisk bilde av befolkningsutviklingen når de skal gjøre sine prioriteringer for fremtiden, sier Brandtzæg.
Fallende fødselstall pekes på som en viktig forklaring. I disse kommunene har andelen babyer falt fra 3.000 for 20 år siden til 2.000 i fjor. Et tydelig «hull» i aldersgruppen 20 til 40 år pekes på som en naturlig forklaring.
Rapporten viser at selv om mange av de minst sentrale kommunene har en svært høy verdiskapning innen kraft og fiske og havbruk, så bidrar ikke disse næringene til mange jobber.
Et lignende mønster sees i landbruket, som har høy produktivitetsvekst, men behov for stadig færre ansatte på grunn av automatisering og fallende etterspørsel.
Utvalget anbefaler flere grep for å sikre mer varierte arbeidsmarkeder i distriktene, og etterlyser særlig flere statlige jobber. De peker på at selv om antall statlige arbeidsplasser i Norge har økt med 15 prosent de siste årene, så har utviklingen gått motsatt vei i utkantkommunene, som har mistet 12 prosent av de statlige arbeidsplassene.
Utvalget støtter innstramningen som innebærer at ingen statlige direktorater, etater eller tilsyn kan legge ned lokale kontor uten aksept fra regjeringen.
Utvalget advarer også om at regjeringens gjennomførte strukturreform innen høyere utdanning kan føre til en ytterligere sentralisering av utdanningsinstitusjonene.
Et finansieringssystem som sikrer studiesteder i distriktene er en klar anbefaling fra utvalget, som peker på at om lag 70 prosent blir værende i den regionen de har gjennomført studiene sine i.
Regionale trainee-ordninger, slik at bedrifter lettere kan få rekruttert nyutdannede med ønsket kompetanse, er blant forslagene til utvalget.
Utvalget peker på at hytter er viktig for næringsutvikling og arbeidsplasser i mange distriktskommuner, og at hyttefolket i dag er en ressurs som i for liten grad utnyttes. Samtidig pekes det på at typiske hyttekommuner gjerne har mange flere brukere av kommunale tjenester enn det innbyggertallet tilsier.
Utvalget mener at det derfor bør vurderes hvordan brukertall fremfor folketall kan vektlegges ved lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlige tjenester og infrastruktur.
Lær alt om klimasaken. Kjøp boken her!
