Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Storbritannias statsminister Boris Johnson. Foto: Den tyrkiske presidentens pressekontor og Frank Augstein / AP / NTB.

Den tyrkiske president Erdogan later til å være krenket over Charlie Hebdos kunstneriske fremstilling av ham som en lettere dekadent ølhund som liker å titte på damerumper. Dette er ikke så lett å forstå for oss andre, som utvilsomt ville ha vært adskillig flauere over å være humørløse og lettantennelige islamister.

For å sette karikaturtegningen av Erdogan i relieff, kan det passe å minne om en diktkonkurranse som Douglas Murray arrangerte på The Spectators vegne i 2016 i forbindelse med at Erdie hadde innført nye blasfemilover i Tyrkia.

Det hederskronede britiske aktualitets- og kulturmagasinet ville markere at disse lovene ikke gjaldt i Europa, og inviterte derfor publikum til å skrive et mest mulig krenkende dikt om Tyrkias president.

Vinneren av konkurransen ble ingen ringere enn daværende London-borgermester og Brexit-general Boris Johnson, i dag Storbritannias statsminister. Boris vant med en limerick som gikk nokså langt i å antyde at Erdogan er en type som har seg med geiter:

There was a young fellow from Ankara
Who was a terrific wankerer
Till he sowed his wild oats
With the help of a goat
But he didn’t even stop to thankera.

Erdogan holdt masken den gangen, og fortsatte å gjøre det da han første gang traff på Johnson i diplomatisk sammenheng etter at denne flyttet til Downing Street 10.

Limericken og karikaturen sett i sammenheng avføder noen spørsmål. Er det for eksempel verre for en mann i Erdogans posisjon å bli fremstilt som en forfyllet skjørte-… øh, burkajeger eller som en, æh… geitep*ler?

Sett fra sharialovens synspunkt er kanskje Charlie Hebdo mer krenkende enn Boris. For oss andre er det nok motsatt.

Forskjellen i den mektige islamistens reaksjon da og nå viser også at han er en som angriper idet han værer svakhet, men som ikke utfordrer en motstander som utstråler styrke.

Johnson gjorde seg ellers tidlig bemerket med skepsis mot islam. I etterordet til en nyutgave fra 2006 av en bok han tidligere hadde skrevet om Romerriket, skrev Johnson at det var noe med islam som var til hinder for utvikling, og at muslimsk forurettethet var en konfliktskapende faktor. Visse ting forandrer seg jo ikke så mye.