Demonstranter i Bagdad brenner et fransk flagg og bilder av Frankrikes president i Bagdad den 26. oktober 2020. Foto: Khalid Mohammed / AP / NTB.

En stemningsbølge av fordømmelse og aggresjon mot Frankrike synes å bygge seg opp i mange muslimske land etter den offisielle franske reaksjonen på det bestialske drapet på læreren Samuel Paty.

Det begynte med at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan langet ut mot politikken Frankrikes president Emmanuel Macron fører mot islamsk ekstremisme i sitt land, og fortsatte med anklager fra Pakistans statsminister Imran Khan om at Macron angriper islam.

Omtrent samtidig begynte boikotten av franske varer i arabiske Midtøsten-land som Kuwait, Jordan og Qatar, mens demonstrasjoner mot Frankrike har funnet sted i Syria, Libanon, Gaza og Libya. I Saida i Libanon har demonstrasjoner vært arrangert av Jamaa Islamiya, som springer ut av Det muslimske brorskapet.

Også israelske arabere har protestert mot det de mener er franske krenkelser av profeten Muhammed utenfor den franske ambassadørboligen i Jaffa, en by rett ved Tel Aviv med stor arabisk befolkning, hvor det til og med ble brent portretter av Macron.

Kort tid etter gikk Erdogan ut og oppfordret til boikott av franske varer.

Det siste nå er at også Iran kaster seg på den antifranske bølgen. Flere internasjonale medier, som franske Le Figaro, Qatar-baserte Al-Jazeera, israelske Haaretz og italienske ANSA opplyser mandag at den iranske utenriksminister Mohammad Javad Zarif anklager Frankrike for å misbruke ytringsfriheten og gi næring til ekstremister. Muslimene er etter Zarifs oppfatning ofre for en hatkult.

I Iraks hovedstad Bagdad har demonstranter brent franske flagg.

Også Marokko reagerer, rapporterer Johan Westerholm.

Saudi-Arabia har ikke reagert offisielt, men antifranske budskap har likevel trendet i digitale medier der til lands.

Endelig har Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) også tatt avstand fra den politiske retorikken om islam i Frankrike de siste dagene.

Det er sjelden at landene, lederne og organisasjonene i den islamske verden, som hele tiden er splittet, viser en slik kompakt politisk enhet, og det er kanskje ikke egnet til å overraske at det er forsvaret av islam og angrepene på Macrons og Frankrikes «islamofobi» som forener dem.

Det er derimot ikke kommet kondolanser fra de samme landene for halshuggingen av Samuel Paty, ikke engang fra Jordan, som deltok offisielt i den store demonstrasjonen til minne om ofrene for Charlie Hebdo-massakren i 2015.

For den som husker femten år tilbake, er det i lys av disse begivenhetene vanskelig ikke å tenke på den første karikaturkrisen, som ble utløst av Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten. Det er islamkrenkelsen som står sentralt. En fransk lærer som får hodet skåret av, er i den sammenheng ikke engang en teknisk detalj.

Det kan se ut til at den tyrkiske president Erdogan er motoren i stormløpet mot Frankrike. Allerede før drapet på Samuel Paty hadde han fordømt den franske president Macrons islamtale utenfor Paris den 2. oktober.

Reaksjonen mot Erdogan fra EUs utenrikssjef Josep Borrell tyder imidlertid på at Frankrike ikke blir stående alene overfor den muslimske verdens moblisering mot landet.

Selv den svenske avisen Aftonbladet roser Frankrike for å «vise vei i kampen mot barbariet».

Skal europeiske ledere endelig våkne opp og erkjenne at de ikke trenger noen større islamsk femtekolonne i sine egne land?

Ja, neppe Erna, da.

Her kunne hun ha trillet en ball inn i et åpent mål ved å støtte Macron. Selv Støre hadde kanskje gjort det i hennes sted nå. Han sviktet riktignok utilgivelig grovt i 2006, men da var det ingen avskårne europeiske hoder for islamske halal-slakteres hånd med i bildet.

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!