Statsminister Stefan Löfven (S) har ledet Sverige siden 2014. Tar det snart slutt? Foto: Henrik Montgomery / TT / NTB scanpix

Hvordan skal Sverige komme seg ut av det uføret som landet har havnet i på grunn av masseinnvandringen? Jeg gjetter på at det blir regjeringskrise med påfølgende unntakstilstand før et år har gått.

Unntakstilstand er noe som innføres i en ekstraordinær krisetilstand, der statsorganene blir tildelt særlige fullmakter for å kunne avverge truende eller inntrådte farer. Det kan dreie seg om trusler mot det sivile samfunnet, fra for eksempel naturkatastrofer, eller trusler mot statens eksistens, for eksempel et politisk opprør, heter det videre på Wikipedia.

Bokmålsordboka definerer unntakstilstand som en «krisetilstand, for eksempel krig eller opprør, da landets regjering får fullmakt til å treffe særbestemmelser, for eksempel innføre sensur eller særdomstoler».

Da Covid-19-viruset ankom Norge, ønsket Solberg-regjeringen opprinnelig en svært omfattende fullmaktslov som satte Stortinget som lovgivende forsamling helt på sidelinjen, ikke bare ut året, men helt til 31. desember 2021. Senere reduserte regjeringen varigheten til seks måneder. Også dét ble for lenge for Stortinget, skulle det vise seg.

Fullmakten som til slutt ble vedtatt av et samlet Stortinget 21. mars, var vid, den åpnet for tiltak «som er nødvendige for å begrense forstyrrelsen av normale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet av Covid-19, og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig,» het det i Prop. 56 L (2019–2020) Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven), vedtatt i statsråd 18. mars 2020. En forutsetning for at alle partier sluttet opp om den, var at den var midlertidig, og at lover og forskrifter hjemlet i koronaloven kunne oppheves med kun 1/3 av stemmene i Stortinget.

Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 27. mars, og gjaldt først én måned, men ble seinere utvidet en måned til. Den ble opphevet uten dramatikk klokken 00.00 27. mai 2020.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet la det faglige grunnlaget for koronaloven. Det var de to ytre faginstansene regjeringen lente seg på da de innførte og håndhevet de mest inngripende restriksjonene noensinne i fredstid.

Spørsmålet er om masseinnvandringen til Sverige over flere tiår nå har ført til en så «truende» og «risikofylt» situasjon at det legitimerer en fullmaktslov à la koronaloven.

Hvilke instanser og etater er det i så fall en svensk regjering kan lene seg på, i tillegg til egne departementer?

Den sentrale politimyndigheten og etterretningstjenestene er opplagte kandidater, og her har virkeligheten sunket inn på høyeste hold.

Kriminelle klaner er blitt et betydelig problem i Sverige, sa viserikspolitisjef Mats Löfving i et intervju med Sveriges Radio.

Videre vil utdanningsbyråkratiet kunne spille på lag, og lærerorganisasjoner og andre fagforbund som ser hvor plaget og redde medlemmene er, og hvor dyp krise skolen og arbeidslivet befinner seg i.

Det sentrale barnevernet sitter på mye kunnskap.

Om utlendingsmyndigheten i Sverige, Migrationsverket, får nye instrukser, kan også den etaten bidra til det motsatte av hva Migrationsverket til nå har gjort: ikke lenger sluse inn flyktninger, men med pisk (som forbud mot hijab på barn og ungdom) og gulrot (raus returstøtte ved å frasi seg retten til å komme tilbake) få dem hjem igjen.

Man kan tenke seg at Sverige lager et nytt Millionprogram, men at det nå ikke handler om å bygge en million leiligheter som i årene før og etter 1970, men å hjelpe en million mistilpassede innvandrere og flyktninger hjem igjen.

Svensk statsforvaltning – eller det noen kaller den dype staten – har vel lenge støttet det liberale, anti-nasjonale og globalistiske verdensbildet, men er i ferd med å innhentes av fakta på bakken. I stedet for å hengi seg til en utopisk ideologi – en postnasjonal multikulturalisme – er det ikke utenkelig at den dype staten snur og setter alt inn på å redde folkhemmet, det fredelige, solidariske svenske fellesskapet, fra sammenbrudd.

En fullmaktslov vil omhandle for eksempel utvidet rett til beslag: Alle verdisaker man ikke har kvittering på eller en inntekt som tilsier at det er kjøpt, alt fra biler til mobiler, inndras. Økonomiske ytelser forbeholdes statsborgere. Kriminalitet som skjer i utsatte områder, straffes dobbelt eller trippelt. Egne særdomstoler opprettes med hurtigprosedyre for alle saker der noen er tatt på fersken. Soningsplasser kjøpes også i utlandet. Utvisning fra Sverige praktiseres i størst mulig grad. Asylsøkere avvises på grensen, og ingen familieinnvandring tillates i en viss periode.

Vil en fullmaktslov bli akseptert? Koronapandemien har trolig senket terskelen for å ta i bruk fullmaktslover i omtrent alle land i verden, også vestlige demokratier. Både politikere og befolkningen har forbausende fort vennet seg til en situasjon preget av unntakslover og restriksjoner.

Hva kan den politiske begrunnelsen være for å innføre unntakstilstand i Sverige?

Det burde ikke være vanskelig å legitimere at Sverige trenger ekstraordinære hjemler for å takle en ekstraordinær situasjon.

De mange titalls utsatte områdene eller no go-sonene i Sverige peker seg ut som særlig relevante. Det er uholdbart for en stat ikke å ha voldsmonopol over hele sitt territorium. Egne fullmaktslover kunne gjøre bekjempelsen av organisert klankriminalitet mye mer effektivt. Det svenske politet må styrkes med beordring og kanskje også samarbeide med militært personell.

Et annet åpenbart forhold som tilsier kraftige virkemidler, er hva man kan kalle en epidemi av – ikke virus – men (overfalls)voldtekter. Document har skrevet mye om dette alvorlige problemet i Sverige, som i denne artikkelen fra 7. september i år:

I Sverige ble det i fjor anmeldt 23 voldtekter daglig. De aller fleste begås av innvandrere, spesielt overfallsvoldtekter. Likevel vil flertallet av svenske kvinner ha mer av den politikken og de politikere som skaper en slik utvikling.

Antallet voldtekter i Sverige er skremmende. Svenske kvinner i nær sagt alle aldre virker å være «fritt vilt» for et økende antall voldtektsutøvere. I realiteten er svenske kvinner i dag utsatt for noe som minner om systematisk forfølgelse.

Systematisk forfølgelse av svenske kvinner høres ut som en overbevisende begrunnelse – ikke minst for feminister, som det er mange av i Sverige – for å innføre fullmaktslov.

Voldsnivået generelt har ført til at en stor andel svenske kvinner ikke lenger beveger seg fritt, særlig etter mørkets frambrudd. Det er en reversering av Sverige som et foregangsland for likestilling og kvinnefrigjøring. Frykten er selvsagt ikke begrenset til kvinner. Et samfunn som ikke lenger kan tilby rimelig sikkerhet i det offentlige rom, trenger drastiske tiltak.

Videre er omfanget av svindel med offentlige midler av et slikt omfang at journalisten og forfatteren Åsa Linderborg, godt plassert på venstresiden, mener dette, sammen med klankriminaliteten, skuddvekslinger og bomber, setter selve den svenske velferdsstaten i fare. I Klassekampen skrev hun nylig om hvordan svenskene har det i dag:

Vi blir redde for medmenneskene våre. Vi blir fortvilet. Forbannet. Repressive. Jeg tenker tanker jeg aldri tidligere har tenkt, og lurer på hva som rører seg i andres hoder. Lås dem inn! Kast dem ut! Jeg oppdager at jeg er åpen for forslag som jeg skammer meg over når jeg roer meg ned igjen. Men samtidig: Noe må vi gjøre.

Noe må vi gjøre, skriver den radikale feministen. Kanskje dette noe rett og slett er innføring av unntakslover? Og at det like gjerne kan gjøres i nær framtid, før truslene mot den svenske stat og det svenske folk blir enda mer dramatiske.

Kjøp Klanen her!

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!