Politiets viktigste oppgave er, som alle skal vite, å forebygge justismord. Og det er kun en måte å gjøre denne enkle jobben på. Man trenger hverken å være kriminalekspert, rakettforsker, professor, jurist, politimester, riksadvokat eller annet for å utføre verdens enkleste jobb. 

Man skal lete etter uskyld.

En etterforsker skal lete etter uskyld. Etterforskers overordnede sin viktigste oppgave er å etterse, med millimeters nøyaktighet, at etterforsker har gjort verdens enkleste jobb. Påtaleansvarlig sin viktigste oppgave er å etterse, med millimeters nøyaktighet, at de politifaglige har utført politiets viktigste oppgave – ja å lete etter uskyld. Hvis saken kommer for retten er det domstolenes viktigste oppgave å ikke dømme uskyldige. Dette ved at retten , med millimeters nøyaktighet, gjennomgår hele sakskomplekset og deretter siler bort enhver opplysning som kan føre til justismord. Og denne enkle oppgaven skal kopieres til det kjedsommelige , om nødvendig, helt til høyesterett. 

Med denne kunnskapen bak øret kan man lytte og se rettssaker i norske domstoler med «noe» forundring. Påtaleansvarlig som møter som aktor i domstolene spiller rollen sin som den som skal forsøke å få gjennom sitt syn at den tiltalte er skyldig og skal dømmes til x antall år i fengsel. Forsvarer har oppgaven som den som skal lete etter uskyld. Og dommeren skal avgjøre utfallet. Ja hele spillet i domstolene er som en visuell fremvisning av en oppgaveløsning man løser på jusstudiet med bruk av den juridiske metode. Og sensor gir deretter karakter på oppgaven ut fra dette – og ikke begrunnet i om Peder Ås er skyldig eller uskyldig. Man kan således få beste karakter også ved at Peder Ås dømmes uskyldig.

Det kan virke som denne enkle oppgaven ikke er politiets viktigste oppgave lenger. Det er ikke akkurat en aktors våte drøm å tape en sak i retten. Det virker heller ikke som domstolenes dommere er så opptatt av denne oppgaven. Ja det er ingen hemmelighet at dommere stoler på at politiet som sådan har som utgangspunkt at saker som fremmes for domstolen kun pga. av politiet er overbevist at den siktede er skyldig. Det er blitt et ikke tema at påtale sender saken til retten for å prøve å vinne.

Norge består av noen enkle små samfunn med «småbyer» hvor de fleste aktørene i norske rettssaler kjenner hverandre mer eller mindre grad. Og samtlige jurister som ifører seg rettskappen i domstolene vet at det handler om å vinne eller tape. De vet også at den enkelte jurist får et rykte som forfølger dem på samme måte som en laud. Som en spissformulering kan man si at det finnes vel ingen aktorer som skårer høyt hvis de har en historie at de aldri har vunnet en sak i domstolene. Da er det bedre på andre siden av rettssalen hvor forsvarsadvokaten sitter. Han lever garantert best økonomisk hvis han får frikjent alle. Da får han/hun et rykte som , unnskyld utrykket, en helvetes god advokat. Og som kjent er jævelen god på detaljer,- men ikke nødvendigvis ærlig og god. En egenskap som dessverre også er å finne i aktoratet

Politiets viktigste oppgave skal tenkes på 24-7 under hele prosessen. Tenkte de på dette når Eirik Jensen ble pågrepet og varetektsfengslet? Tenkte riksadvokaten, politimester, særorganet, dommere på dette ? Og hva med politivitnene som uttalte seg om Eirik Jensens væremåte, lederkvalifikasjoner osv? Leitet de etter uskyld når de ikke likte ham som sjef?

Eirik Jensen er dømt til 21 års fengsel. Hadde Cappelen trukket tilbake sine uttalelser på slutten av siste instans og sagt det hele var en løgn for å få lavere straff ville Jensen vært frikjent. Ble han dømt pga. at han hadde en liten månedslønn i kontanter i hjemmet sitt eller var det pga. at han kanskje hadde en svart jobb på sitt rimelige baderom med dobbel vask?

Det er kun en måte å bli bedre på og samtidig minke antall justismord: 

Fagfolkene med politiskole/ politihøyskole må bli bedre på å lete etter uskyld. Påtalemyndigheten må bli bedre fagfolk på sitt felt og bli eksperter på påtale. Da må påtalemyndigheten i politiet overføres til statsadvokatembetet og en iverksetter en kopi av politiets tidligere ansiennitetsprinsipp. Og sjefen for statsadvokatembetet har kun en oppgave : Å etterse , med millimeters nøyaktighet, at påtaleansvarlige statsadvokat har ettersett at politiet har leitet etter uskyld. Hvis riksadvokaten nå rister på hodet av dette innlegget og tenker at juristene er så overarbeidet med arbeide og det ikke er budsjett  til flere folk til å velge « min løsning»,- ja da her jeg svar på dette også. Tar man halvparten av juristene fra Politidirektoratet og overfører dem til statsadvokatembetet er det rikelig med folk «skulle en tro,» – og en fjerner en stat i staten.

Frode Hermann Bøe

Bergen den 20.10.20

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!